None
Tegning: Alf Ivar Bruseth. Hvor lenge må AP og SP danse for at SV skal bli fornøyd i budsjettforhandlingene? Og bak lusker Rødt.    

Distriktsenergis forventninger til forhandlingene mellom regjeringen og SV

av Knut Lockert
15. november 2021
Som ventet er det et tøft klimabudsjett som venter SP og AP i forhandlingene med SV om et statsbudsjett. Det legges vekt på å bygge sterke lokalsamfunn, der det foreslås et økt tilskudd til bredbånd og penger til et fond til grønne regionale utviklingsmidler som virkemidler for å sikre denne intensjonen. En økning av utjevningspotten for nettleien mangler i denne omgang.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Et grønt skifte for hele landet 

I Distriktsenergi ser vi at SV legger vekt på at det grønne skiftet skal foregå i hele landet. Det uttrykkes på følgende måte i budsjettet «Det bor folk i hele landet, og det skal det gjøre i framtida også. SV vil bygge sterke lokalsamfunn både i bygd og i by. For å få til dette må folk ha mulighet til å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i hele landet»
Konkret foreslås det 300 millioner til utbygging av bredbånd og det legges 280 millioner på bordet til et utviklingsfond for å sikre grønne investeringer i distriktene. 
Også ladeinsfrastrukturen for elbiler får et tilskudd på 100 millioner for som de skriver «elektriske biler må være utgangspunktet både som privat- og varebil. For at elbiler skal kunne være et aktuelt alternativ, må ladestrukturen være godt utbygd over hele landet, og avgiftene må sørge for at elbilene har et konkurransefortrinn». Det foreslås for øvrig flere tiltak som er oppramset nederst i saken. 

Hvor ble de av virkemidlene for utjevning av nettleien?

Høyreregjeringen la inn 20 millioner som i fjor i utjevningspotten. Dette er likevel et lite bidrag sammenlignet med de intensjoner SV og regjeringspartiene har bygget opp under fram mot valget. Alle tre partiene har utjevning av nettleien inne som sak i sine partiprogrammer. Fra vår side hadde vi ikke ventet en revolusjon på dette området for 2022 budsjettet, men en økning av Høyres forslag hadde vi forventet. Partiene er jo enige om dette og bør legge denne saken på bordet, som SV senest i våres fremmet i Stortinget. Her må partiene SV, AP og SP snakke sammen og øke potten i budsjettet 2022 og gi utjevningen et varig løft fra 2023. Noe annet blir underlig tatt i betraktning partienes tilnærming så langt. 
En utjevning av nettleien handler jo nettopp om et grønt rettferdig skifte som SV løfter fram som fanesak i forhandlingene med regjeringspartiene. Høy nettleie bør ikke stå i veien for at de gode grønne investeringene kommer på rett sted også og især i Distrikts-Norge. 

Lite om mere kraft og økt fart i nettutbyggingen

SV´s budsjett omtaler i liten grad hovedutfordringen for å løse veien fram til det grønne skiftet. Utover satsning på hydrogen står det lite om hvordan skal vi sikre landet den kraften vi trenger i Norge framover for å kunne gjennomføre det grønne skiftet og hvordan skal vi få fart i nettilknytninger er ikke omtalt. Statnett opplyser at vi kan trenge opp mot 220 TWh i 2050 for å møte den økende etterspørselen etter fornybar kraft. Det er mer enn mye sammenlignet med en produksjon på ca 150 TWh i dag. Hvor skal hente kraften vår og hvordan sikre nødvendig progresjon i nettilknytningene bør på agendaen til de tre partikameratene i forhandlingene. 

I budsjettet til SV legges det også vekt på at det «i tillegg gjennomføres en rekke reguleringer som ikke behøver budsjettbevilgninger». Her tør vi minne om at det er fult mulig å ønskelig å løfte grensen for det funksjonelle skillet opp igjen til å gjelde selskaper med mer enn 30 000 for på den måten bidra til å redusere byråkratiet og kostnader i mindre selskaper. 

Hvorvidt det blir enighet mellom SV og regjeringspartiene i Stortinget gjenstår å se. Uansett følger vi spent med på utviklingen og det resultat som eventuelt måtte komme ut av forhandlingene. 


Hovedgrep for å redusere utslippene kan vi lese i budsjettet er: 

• Øke CO2-avgiften med totalt 50 % fra 2021-nivå. Svært mange av tiltakene er avhengig av en høy CO2- avgift – eller en høy karbonpris – for å få ned utslippene, spesielt på de store industribedriftene og andre store punktutslipp.
 • Øke tilskudd til Enova, satsing å hydrogen med 1,1 milliard kroner. Enova er i dag et av de viktigste virkemidlene for å utløse nye klimaprosjekter og sørge for en kraftigere energieffektivisering som er nødvendig for å få tilstrekkelig kraft for å realisere elektrifiseringen av samfunnet og oppbygging av grønn industri. 
• Opprette og bevilge 10 milliarder til en grønn investeringsbank og 20 milliarder til et statlig grønt investeringstiltak. Dette vil bidra til å utvikle ny teknologi og gjøre det lønnsomt for selskaper å gjennomføre grønn omstilling. 
• Investeringer i jernbane, kollektivt og høyere avgift på fossilt drivstoff. I transportsektoren så er de store virkemidlene nye investeringer i jernbane og satse mindre på motorvei, og høyere avgifter på fossilt drivstoff, i tillegg til omsetningskrav på biodrivstoff. For kollektivtrafikken så er virkemidlene krav i offentlige innkjøp, noe som krever store kompensasjoner til fylkene, og mer utbygging av kollektivtrafikken som erstatning for personbilene. 
• Karbonfangst og -lagring. Å få i gang karbonfangst og -lagring på avfallsanlegg og i industrien så raskt som mulig vil være avgjørende for å få gjennomført prosjektene innen 2030. Vi gir derfor 270 millioner mer i 2022 til å gjennomføre utbygging av Klemetsrud og starte utredning på de øvrige avfallsanleggene. 
• Økt CO2-avgift på sokkelen og elektrifisering. I petroleumssektoren er hovedtiltaket økt CO2-avgift på sokkelen som skal gå og elektrifisering av installasjonene. I tillegg fjerner SV oljeindustriens gunstige skattefordeler, og innfører en utvinningsavgift som går til omstilling og vil gjøre noe utvinning ulønnsom. 


Hele budsjettfremlegget fra SV kan du lese her

15. november 2021