Regulering av fibernett; bransjen trenger forutsigbarhet

Av Morten Braarud, leder i Eiker Fibernett AS

Med stor fare for å pådra meg vrede og forbannelse fra mange av mine bransjekolleger så tenker jeg følgende vedr åpning av nett. Det er 105 fastnett (fiberselskaper) i Norge. Majoriteten av disse selskapene har sitt utspring i lokale energiselskaper og som igjen er helt eller delvis eiet av en eller flere kommuner. Det har vært en fantastisk utvikling i Norge til glede for innbyggere, næringsliv og offentlig sektor. Samtidig er det skapt nesten like mange lokale nettmonopol med den konsekvensen at kundene kun har ett alternativ ved siden av mobilnettet. Det er ikke spesielt vanskelig å forstå hvorfor det har blitt slik. Det er langt fra gratis å bygge nett til den enkelte husstand. Anslagsvis ligger etableringskostnaden på et sted mellom 25 000 og 35 000 i snitt og det forventes en fornuftig avkastning på investert kapital. I tillegg skal nettene driftes og vedlikeholdes som også er en sentral del av kostnadsbildet. Det er jo da ikke merkelig at mange nettaktører ser på åpning av nett med kritiske øyne.  

Men nå går vi uansett med sånn passe raske skritt mot åpning av nett (i alle fall i enkelte områder hvor selskaper har en dominerende markedsposisjon (SMP)). Jeg sier «sånn passe raske skritt». Det er mye som skal på plass for å få til en effektiv og transparent løsning som gjør det enkelt både for nettselskap, innholdsleverandør og kunder å tilpasse seg mulighetene, eventuelle utfordringer som åpning av nett inviterer til. Inntil det er på plass er faren for at det blir mye «håndarbeid» når kunder ønsker å skifte leverandør. Nye forretningsmodeller skal etableres, nødvendig teknologi lokalt og nasjonalt skal på plass, tilgang til kompetanse for å nevne noe.

Så har vi regulatorrollen som NKOM innehar. En institusjon som bla skal sikre en rettferdig og effektiv konkurransesituasjon landet over. Ingen lett jobb da det er mange hensyn å ta og som påvirker det enkelte selskapet i bransjen i større og mindre grad. Noe av det som skaper undring hos meg er diskusjonen om hvilke selskaper som skal bli regulert og ikke. En evigvarende diskusjon, men vi får vente å se hva resultatet av høringen blir som har frist 22 april. Når jeg sier «undring» så burde etter mitt skjønn diskusjonen være hvorvidt man skal pålegge alle å åpne eller ei. Jeg synes det virker temmelig håpløst at noen under gitte forutsetninger skal bli regulert mens andre ikke. Jeg tar ikke stilling til hvorvidt regulering er smart eller ikke i denne kronikken, men temaet debatteres naturligvis heftig i bransjen, herunder hos NKOM. 

En åpning av de store markedsdominerende aktørene vil uansett påvirke alle som er involvert i lokal og regional nettsatsning. Det all grunn til å tro at de vil dundre løs med musklene de har både for å forsvare sitt revir, men også utvide reviret. Så hvorfor ikke like gjerne kreve at alle aktørene, små eller store rigger seg til for åpning av egne nett? Alternativet er å jo en rekke ulike forordninger fra sted til sted avhengig av kapasitet, kompetanse og handlingsrom. Vi kan mene mye om strømmarkedet, men her har kundene et 100 talls aktører å velge mellom via den såkalt el-huben. Hvorfor skal det være så vanskelig på fibersiden? Jeg snakker regelmessig med andre nettaktører som uten unntak mener at vi står ovenfor åpning i en eller annen form (eller tilgjengeliggjøring av nett for andre tjenesteleverandører). Samtidig lurer de også mye på hvordan det vil påvirke dem i hverdagen vs markedet, men også i forhold til interne tilpasninger. Selskapene er avhengig av forutsigbarhet og her kan NKOM bidra ved å skjære gjennom enten det blir ja eller nei til åpenhet. Noen «midt imellom løsninger» virker uryddig og lite gjennomtenkt med den risikoen at selskaper foretar investeringer som i fremtiden vil kunne vise seg lite regningssvarende.

Det er nå viktig at bransjen får klarhet i hva man skal forholde seg til. Og kanskje vi kan få en reduksjon, helst en stopp i parallell graving? Det blir for dumt at enkelte selskaper som mottar offentlig finansiell støtte for å dekke opp ulønnsomme områder, og som samtidig graver nok en grøft til husstander som allerede har fiber. Det blir jo like meningsløst som at el-selskaper skulle grave flere strømkabler til samme husstand. Det er naturlig å tenke seg at fremtidig konkurranse bør skje på tjenestelaget og ikke det fysiske nettlaget. Uansett, skal noen nett bli regulert så kan man like gjerne kreve åpning av alle for å skape like konkurransevilkår samt forutsigbarhet.