Nettutjevning og effektivitet

Håp i hengende snøre for en nettutjevning

I Hurdalserklæringen heter det som kjent at «regjeringen vil innføre en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele landet». Og som ingressen over bærer preg av har det skjedd svært lite så langt.  Men nå er det et lys i tunellen, for Aasland sier også til Montel at «dette er et arbeid vi kommer til å gå nærmere inn i tiden fremover».  Det litt utrolige er at Aasland også forteller at dette har han blitt frarådet fra sine rådgivere.

Dette rådet er litt underlig, tatt i betraktning at problemstillingen har blitt tatt inn i regjeringsplattformen og i flere partiers partiprogrammer og har et klart flertall på Stortinget. Likevel foreligger det betenkeligheter mot å gjøre denne jobben. Hvordan kan det ha seg slik?

En stopper for fusjoner?

Går vi litt tilbake i tid, var største motstanden mot en nettutjevning at dette ville sette en stopper for fusjoner. Tanken var at de større selskapene mistet sitt største argument for å få kjøpt mindre nettselskaper i nærheten.  For når et stort selskap kjøper et mindre eller fusjonerer med dette vil nettleien gå litt opp der det er mange kunder og mer ned der det er lite kunder.  Kjøps og salgsargumentet var altså at nettleien ville gå ned i det mindre nettselskapets nettområde.  Nå opplever vi heldigvis at premissene for eventuelle fusjoner er litt bredere enn bare dette argumentet.

Og bare for å ha nevnt det.  Store variasjoner i nettleien har også stoppet fusjoner.  Det har medført tilpassede løsninger både i Trøndelag og i Narvik der selskapene består uten fusjon fordi forskjellen i nettleien har vært for stor. Også i Lofoten og Vesterålen kan de skrive under på at store variasjoner i nettleien har satt stopper for gode fusjons-samtaler.

Likere nettleie gir ikke mindre effektive selskaper

Tanken hos enkelte, statsråden inklusive og særlig hos hans rådgivere synes å være at får man utjevnet nettleien, så kan man slappe av og det betyr ikke all verden for selskapet om de er effektive eller ikke.  Sånn er det selvsagt ikke.  Dersom ett selskap tillater seg å være mindre effektive enn gjennomsnittet, innebærer dette at selskapet reduserer sin avkastning til eier.  Det er samme hensyn som gjør at selskapene ikke investerer før de må – for da blir de ineffektive og reduserer avkastningen til eier som trenger denne til alle kommunens gode formål. 

Ønsker man tidligere investeringer i nettet, som på mange måter er et overordnet mål i dag, må reguleringen endres i en retning som favoriserer dette. 

I landets styrerom fokuseres det i stor grad på betydningen av effektiv drift, da det er avgjørende for eiers avkastning og det er et overordnet mål om ikke å øke nettleien til kunden utover det helt nødvendige. Argumentet for de som ikke ønsker å utjevne nettleien må da være at dersom nettleien utjevnes, vil man ikke hensynta kravet til effektivitet gjennom å bruke mer penger enn man ellers ville ha gjort.  Slik er det naturligvis ikke.  Investeringen kommer i tråd med tilknytningsplikten, og tilpasset reguleringen så langt mulig. I dag vil man søke å unngå og investere i nett uten at kundene er klare til å knytte seg på nettet, for da vil eksisterende kunder i nettområdet bære denne økte kostnaden og nettselskapet blir mindre effektivt. 

Dersom man utjevner nettleien så kan man være mer tilbøyelig til å investere før, forutsatt at reguleringen av selskapets effektivitet følger med et behov for å investere før.  Da snakker vi før og ikke om mer. Dette også omtalt i rapporten til DNV og Norges handelshøyskole som peker på to overordnede tiltak for å få fart på investeringen i nett, der det ene punktet er en redusert normandel i reguleringen og det andre hensynet er en utjevning av nettleien.  Her peker man altså på at en utjevning av nettleien, også vil kunne være med på å gi fart på investeringene, gitt at reguleringen trekker i samme retning. Forslaget for å få til dette siste er å redusere normandelen. Man blir ikke mindre effektiv av dette, men risikoen for å investere tidligere blir mindre.

Distriktsenergi foreslår å redusere nettleien for de dyreste selskapene – ikke løfte de billigste

Vi mener jo også at en tilnærming om at en utjevning innebærer at nettselskapene blir mindre fokusert på effektivitet er et spark til de mest effektive selskapene i dag.  Med den tilnærmingen kunne de jo allerede i dag, lent seg tilbake, brukt penger så de kom opp på samme nettleienivå som snittet.  Det gjør de jo ikke.  Det er to grunner til det.  Reguleringen tillater det ikke, og ønsket om å holde nettleien lavest mulig ligger der alltid – uansett. I Distriktsenergi har vi likevel i vårt forslag til utjevningsordning ikke bedt om at de billigste selskapene skal løftes opp til gjennomsnittet – de skal fortsatt være billige.  Men det vi ber om er at de dyreste selskapene, som i praksis ligger i områder med krevende topografi, og i snitt færre til å betale regningen, disse kundene må få redusert nettleien i retning gjennomsnittet.  Det er enkelt og billig om man vil.  Distriktsenergi foreslår en brukerfinansiert ordning.

Les også På tide å innfri løftene om likere nettleie

Nå setter vi vår lit til statsråden om at det er hold i uttalelsen til Montel der han sier at «dette er et arbeid vi kommer til å gå nærmere inn i tiden fremover». 

Vi tror også at dersom nettleien blir lavere der den er som dyrest i dag, gjør det lettere å forsvare at hele landet skal være med å betale for verdistigningen på tomtene i ett området av landet der tomteprisene er som dyrest allerede i dag, gjennom vedtaket om kabling av strekningen Hamang i Bærum og Smestad i Oslo.  Det kan hende at fru Hansen i Finnmark synes det er litt greiere å spleise på dette, om egen nettleie ikke ligger himmelhøyt over den nettleien de betaler de som nyter godt av statsrådens vedtak.

Vi heier og har løsningene klare på en utjevningsordning, om statsråden vil.