Nå må regjeringen levere på egne løfter

Av Halvard Fjeldvær, styreleder i Distriktsenergi og Runar Lia, styreleder i Samfunnsbedriftene Energi

Et ønske om gode vilkår for vekst i distriktene og en uttalt forventning i fra Hurdalsplattformen om utjevning av nettleien, henger ikke sammen med de grep og uttalelser som kommer i fra regjeringen.

Nesten til det kjedsommelige har både politikere, kraftbransjen og ulike nedsatt utvalg, pekt på at det er nødvendig med mer kraft og mer nett dersom Norge skal nå sine klimaforpliktelser innen 2030 og 2050.

I tillegg skal det legges til rette for at vi opprettholder både bosetting og virksomheter ute i distriktet. Da må det legges til rette for at dette kan gjøres fra politisk hold. Per i dag er rammene for nett- og kraftutbygging slik at det ikke bygges ut raskt nok. For å få opp farten og sikre den nødvendige utbyggingen må vi senke risikoen selskapene tar ved utbygging av nettet for fremtidig forbruk. Investeringer i nett er kostbart, men nødvendig.

I dag venter selskapene med å foreta investeringer i nettet fordi nettreguleringen premierer dette, og fordi nettselskapene ønsker å holde nettleien så lav som mulig. Med en nettutjevning – og en endring i inntektsrammemodellen, vil det være mulig å bygge ut et nett der ikke kostnadene tar livet av grønne investeringer.

Både Samfunnsbedriftene Energi og Distriktsenergi har ved flere anledninger pekt på nødvendigheten av en utjevning av nettleien. Det har regjeringen også selv gjort klart i Hurdalsplattformen der det står at regjeringen vil;

“Innføre en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele landet.

Utforme flere kraftfulle tiltak for å redusere høye strømkostnader som inkluderer lavere avgift på elektrisk kraft, økt bostøtte, geografisk prisutjevning av nettleie, styrkede forbrukerrettigheter og økt produksjon av norsk kraft.”

Les også På tide å innfri løftene om likere nettleie

I statsbudsjettet for 2024 legger regjeringen frem forslag til utjevning på 18 millioner kroner. Det er for å si det forsiktig, lite kraftfullt, og bidrar marginalt til å utjevne nettleien. Norge er et land med utfordrende topografi og til dels spredt bosetting. Det bidrar til at utbygging og vedlikehold av strømnettet er ekstra kostbart i Distrikt-Norge, også for de selskapene som driver svært effektivt.

For at man her ikke skal straffe områder og nettselskapenes kunder i distriktene, må det en utjevning til. På sikt vil dette være samfunnsøkonomisk lønnsomt både lokalt og nasjonalt. Samtidig må dette til for å sikre målene i det grønne skiftet.

Det er i distriktene verdiene skapes. Da må vi sammen sørge for at de videreutvikles også i fremtiden.