None
Gunnar Løkkebø er kundesjef i VOKKS Nett. Bakgrunnsfoto: Sss / Wikimedia Commons / CC BY-SA 3.0    

Full forvirring rundt Skatteetatens tolkning av forbruksavgiften

av Redaksjonen
11. august 2020
Etter at Skatteetaten har tatt over ansvaret for forbruksavgiften fra Tolletaten, kan det se ut som at tolkningen av reglene har tatt feil retning. Kundesjef Gunnar Løkkebø i VOKKS Nett mener at dette går ut over bedrifter med rett til redusert avgift, som selv må tolke et komplisert regelverk.

Redaksjonen

Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

- Dette har kunden lite kunnskap om, og Staten stiller heller ikke opp og tilbyr hjelp. Tolletaten forenklet i sin tid tolkingen av reglene, men dette har ikke Skatteetaten fått med seg, sier Gunnar Løkkebø.

For noen år siden deltok Løkkebø og to kolleger fra VOKKS Nett på kurs i regi av Tolletaten, nettopp for å bli opplært på reglene rundt forbruksavgiften.

- Vi reiste hjem igjen fra kurset med en følelse av at det som hadde framstått som komplisert, ikke skulle praktiseres og forstås komplisert likevel. Reglene for redusert sats skulle baseres på et prinsipp, som enkelt og greit var at om bedriften hadde 20% eller mer av sin aktivitet innenfor en næringskode med rett til redusert sats, da hadde bedriften rett til redusert sats på alt sitt forbruk. Alt mindre enn 20 % skulle avkreves full sats. Og alt skal avregnes til enten full eller redusert sats. Dette var et nyttig møte og et enkelt prinsipp å kunne formidle videre til kundene, forteller Gunnar Løkkebø.

I sommer blir derimot VOKKS Nett ilagt tilleggsskatt fordi Skatteetaten mener at VOKKS Nett med basis i Tolletatens tolkning har praktisert regelverket for fritak av forbruksavgift feil.

- Det kan se ut som Skatteetaten velger en helt annen tilnærming enn Tolletaten. Skatteetaten bruker etter vår oppfatning regelverket på en måte som gjør at resultatet kan variere avhengig av saksbehandler. Det er med stor undring vi nå erfarer at etter at Skatteetaten har tatt over ansvaret så praktiserer Skatteetaten regelverket som en blanding av to svært ulike prinsipper. Dette er dokumentert i klagen vi nå sender inn til Skatteetaten, sier Gunnar Løkkebø.

Tenk på kunden

- Som nettselskap er vi i et fellesskap med våre kunder, og at vi da skal være del i en avgiftsinnkreving som er så komplisert at vi ikke verken skal eller kan forklare reglene til kundene, er frustrerende. Vi har fått klar beskjed om at vi skal forholde oss til bedriftenes dokumentasjon, vi skal ikke skal rådgi eller vurdere hva kunden bruker kraft til. Bedriftene må dokumentere sin rett til redusert avgift overfor oss, og da må de forholde seg til et regelverk de ikke forstår, samtidig som de ikke kan gå til oss for råd, sier Gunnar Løkkebø.

Kunder har ikke grunnlag, kompetanse eller tid til å ta dette. Som nettselskap og avgiftsinnkrever for Staten hadde det vært en fordel for alle parter om regelverket var så tydelig at bedrifter som Stortinget har innvilget avgiftslettelser til faktisk kan få det. Skatteetaten blander nå sammen to svært ulike vurderingsprinsipp med hovedfokus på det mest kompliserte og byråkratiske, utdyper Gunnar Løkkebø.

- På møte med Tolletaten ble det presisert at Stortinget sin mening med å innvilge redusert avgift var at bedriftene skulle få det. Hovedprinsippet som Skatteetaten har lagt seg på, ser ut til å være at reglene skal praktiseres slik at det blir så lite avgiftslette som mulig. Som om Stortinget ikke har ment noe med sitt vedtak om avgiftslettelser, sier Gunnar Løkkebø.

- Om kundene har spørsmål, hvem skal de spørre? Staten har ikke lagt til rette for at det er mulig for norske bedrifter å få svar på spørsmål om forbruksavgift. Toll og Avgift, som hadde ansvaret, likte ikke at vi henviste vår kunder dit med slike spørsmål. Og det å forsøke å nå Skatteetaten, det kan man bare glemme, sier Gunnar Løkkebø.

- Vi har klaget på vedtaket og håper på en god løsning og at Skatteetaten innser at praktiseringen av en nasjonal forordning ikke kan variere avhengig av hvem som er saksbehandler, noe Skatteetatens foretrukne behandlingsprinsipp gjør. Dette i motsetning til prinsippet Tolletatens underviste i, som er enkelt, lite byråkratisk og forutsigbart, avslutter Gunnar Løkkebø.

 

11. august 2020