Det at Distriktsenergi ønsker en reell utjevning finansiert utenfor statsbudsjettet er kjent. Men også 60 selskaper sa tidligere i høst at de ønsket en reell utjevning gjennom en finansieringsordning utenfor statsbudsjettet, hvilket også er gjennomgående i de fleste av høringene levert RME. Det er som kjent også Distriktsenergis syn.
Effektivitet
Det er flere selskaper som stiller seg undrende til påstanden om at en utjevning svekker incentivene til å drive effektivt. Her påpekes NVEs regulering av selskapene som avgjørende. I Distriktsenergi mener vi argumentet om at en utjevning svekker incentivet til å drive effektivt først og fremst er en udokumentert påstand, som brukes om man ikke ønsker en utjevning. Det er jo også slik at selskapenes kostnader i liten grad er avgjørende for størrelsen på tariffen. En rekke høringsuttalelser understreker dette.
Frykten for at en utjevning kan virke dempende på selskapenes effektivitet synes å være Huseiernes vei til et nei for som de skriver, «ved å kun jevne ut nettleien, er det betydelig risiko for reduserte insentiver til effektiv drift». Her råder altså denne frykten over det forhold at mange av deres medlemmer gjennom en utjevningsordning vil kunne få en betydelig reduksjon i nettleien.
Årsaken til forskjellen i nettleien
Det påpekes fra mange det åpenbare faktum at forskjellene i nettleie først og fremst skyldes antall kunder å dele regningen på, samt forskjellige topografiske utfordringer. Eller formulert slik som NTE gjør i sin uttalelse «Nivået på nettleia er heller ikke knyttet direkte til hvor effektive de ulike nettselskapene er, men til selskapenes kostnadsbaser og distriktet selskapet har sin virksomhet. Der noen nettselskap har et «grisgrendt» forsyningsområde hvor man må ha mye infrastruktur per kunde, har andre nettselskap forsyningsområder som er mye mer «kompakte» med lite infrastruktur per kunde. Nettselskapenes kostnader henger også sammen med hvor i «innvesteringssyklusen» selskapet befinner seg».
Dagens ordning med systemfeil
Det tas også opp paradokset om at det er nettkunder lokalt i områder med mye produksjon som bærer kostnadene for landets behov for fornybar kraft og at dette medfører høyere nettleie enn f.eks i Oslo, der det er langt vei ikke er produksjon i hele tatt.
SFE Nett påpeker at dagens ordning har en systemfeil der «spesielt historiske utslag for selskap som har teke store fornybarnettinvesteringar, med konsesjonar gitt av NVE, og etablering dels som følje av nasjonale stimuliordningar». En utjevningsordning kan rette på denne systemfeilen.
Fusjoner
Flere høringer og især Konkurransetilsynet og BKK legger seg på at bare vi fusjonerer mange nok selskaper så løser vi utfordringen med store forskjeller i nettleien. Men som NTE påpeker kan også store forskjeller i nettleie, hindre fusjoner om man måtte ønske å fusjonere to selskaper.
Finansiering
Noen tar til ordet for at ordningen bør finansieres over statsbudsjettet. Det ønsker likevel de fleste ikke, vel vitende om at ordningen over tid da med stor sannsynlighet vil bli borte i kampen om midler til andre gode formål. Energi Norge «tror det er viktig at en slik utjevningsordning i tilfelle må få en mer stabil finansieringsordning enn tidligere», mens KS Bedrift foreslår at «dersom man ønsker å foreslå en løsning i tråd med RME´s oppsummering mener KS Bedrift det bør velges en tilskuddsordning via en fast øremerking av en andel av elavgiften».
I Distriktsenergi leser vi naturligvis alle høringsuttalelsene med stor interesse. Vi forventer at det nå blir en reell utjevning av nettleien. Flere av høringene stiller seg undrede til at ikke NVE har sagt mer om beløpets størrelse, men påpeker samtidig at omfanget nå er på det politiske bord og at dette er lett gjennomførbart om det er politisk vilje til det. Det bør det være. Dette kommer ikke til å gå over før vi har en tilfredsstillende utjevningsordning i Norge. Med regjeringspartienes flertall på Stortinget, vil det langt på vei være KrF som har identifisert seg med saken i regjeringen, som avgjør hva som blir det endelige sluttresultatet.
