Det sier daglig leder i Distriktsenergi Knut Lockert. Han er glad for at Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg i en kronikk i gårsdagens utgave av Dagens Næringsliv på en overbevisende og pedagogisk måte forklarer hvordan kraftmarkedet fungerer og at det er til beste for strømkundene.
– I likhet med statsråden ønsker vi priser på strøm som gir en sikker og konkurransedyktig strømforsyning til industri, næringsliv og folk flest, og som stimulerer til lønnsom bærekraftig kraftproduksjon. Det er flott at vi har en statsråd som engasjerer seg, sier Lockert.
– Distriktsenergi mener som statsråden at kraftmarkedet er et viktig verktøy for å sikre en sikker strømforsyning og en økonomisk effektiv utnyttelse av kraftressursene til en lavest mulig pris, sier Lockert.
Skriver som alle kan forstå
– Statsråden skriver engasjert og pedagogisk. Jeg synes det er flott at han på en enkel måte forklarer hvordan strømmarkedet fungerer og synliggjør at kraftmarkedet er til fordel for forbrukerne, sier Lockert:
«Vannkraftverk har evne til å lagre vann i magasiner, slik at de kan produsere strøm når behovet er størst. Vi har også noe vindkraft, og Norge er del av et nordisk kraftmarked. Vi har dessuten en kraftkabel til Nederland. Samlet gjør dette at vi har den strømmen vi trenger når vi har bruk for den. Norge har normalt overskudd av strøm, og det vil trolig være situasjonen i mange år fremover. Store deler av overskuddet eksporterer vi til andre land i sommerhalvåret, når vannkraftproduksjonen normalt er høy og strømforbruket lavt… Tilknytningen til andre lands kraftsystemer er viktig fordi kraftproduksjonen der er mindre avhengig av været. Muligheten til å importere strøm er avgjørende for den norske forsyningssikkerheten. For eksempel har vi de siste ukene importert mer kraft enn vi har eksportert. Men utvekslingsmulighetene bidrar også til mer. Krafthandelen gjør at vi kan skape verdier og arbeidsplasser basert på de fornybare energiressursene», skriver Olje- og energiministeren.
Advarer mot å svekke markedet
I kronikken er statsråden klar på at dersom vi struper handelen med kraft, vil strømprisene svinge enda mer enn de gjør i dag:
«Takket være våre fornybare ressurser og en godt organisert strømforsyning har vi tilgang på strømmen vi trenger, til en pris som er lavere enn de fleste landene rundt oss… Prisene stiger også normalt med vinterkulda. Når forbruket øker, går også prisene opp. Det er en funksjon av et kraftmarked som virker», skriver statsråden.
I fjor ble kraftselskapene kraftig kritisert for å ha solgt for mye kraft til utlandet før vinteren, med lav fyllingsgrad som følge slik at vinterprisene på strøm økte kraftig. Men statsråden avarer mot å sette strengere begrensninger på tapping av vannmagasinene, og mener det kan bidra til å forverre situasjonen i mange vassdrag:
«Kraftprodusentenes beslutning om å produsere eller å spare vann må alltid tas under usikkerhet. Faren for tørke og knapphet på vann i magasinene må blant annet avveies mot faren for fulle magasiner og skadeflom. Dette fikk vi ikke minst illustrert i fjor. Den tørre og varme sommeren ble avløst av en periode med betydelig nedbør, flom og en rask oppfylling av magasinene. Strengere begrensninger på tapping av vannmagasinene kan bidra til å forverre situasjonen i mange vassdrag», skriver statsråden.
Mindre eksport vil øke strømprisen
Olje- og energiministeren retter også en advarende pekefinger mot de politiske kreftene som vil stoppe eller begrense eksporten av kraft:
«Å strupe handelen med kraft er heller ikke en farbar vei. Da øker risikoen for store prissvingninger her hjemme, og vi står uten den reserven som andre lands kraftsystemer utgjør for oss. Behovet for unødig kostbare og konfliktfylte kraftutbygginger ville raskt presse på, for å sikre at vi har nok strøm uansett vær. Strømkundene er de som måtte betale», sier han.
Norge er en del av et felles nordisk kraftmarked med Sverige, Danmark og Finland, som igjen er integrert i det europeiske kraftmarkedet via overføringsforbindelser til Nederland, Tyskland, Baltikum, Polen og Russland. To nye utenlandsforbindelser mellom Norge og Tyskland og Storbritannia skal etter planen settes i drift i henholdsvis 2020 og 2021
Kjell-Børge Freiberg skriver at det nå bygges to nye strømkabler til Storbritannia og Tyskland. «Fornybar energi er etterspurt i Europa. Samtidig vil vi kunne importere strøm når vi trenger den», slår han fast.
