-Hvis du skal gå med syvmilssteg gjennom de 100 årene som selskapet har tilbakelagt – hvor vil du stoppe da?
Strømhistorien starter med Raumabanen
-Det er naturlig å start i 1918. Det var mange gode krefter og komiteer som ble satt i arbeid for å skaffe strøm til innbyggerne i indre Romsdal. Det var flere folkemøter, og Grytten kommunestyre behandlet saken flere ganger. Det som satte fart i planene, var utbygging av Raumabanen som hadde behov for strøm til anleggsarbeidet og stasjonene. Elektrisk kraft fra utbyggingen av Stavemfossen ble brukt til å drive luftvifter og til maskinboring og steinknusing. Og når kraftverket først sto der, ble det også installert lys i hus og hjem, forteller Midtun.
-Etter kort tid ble det for lite strøm. Kraftverket i Vermafossen kom derfor i drift i 1935. Det hadde en fallhøgde på 54 meter og kunne produsere beskjedne 480 KW, og det gikk ikke mange år før det ble stort underskudd på elektrisk strøm. Det ble så stor mangel at ingen fikk øke sitt abonnement, og nye abonnenter fikk bare 400 Watt pr. leilighet som tilsvarer en liten panelovn som dekker et rom på 2-5 kvadratmeter. Man så seg derfor om etter mulighet for ny utbygging, forteller han og valget falt på Verma. Verma kraftverk bygd i 1949.
Neste stopp er i 1964. Da ble 5 kommuner med hver sine kraftverk slått sammen til Rauma kommune. Disse 5 kraftverkene ble til Rauma kommunale kraftverk, med Rauma kommune som eier. Selskapet ble omdannet til aksjeselskap i 1994 og ble til Rauma Energi AS, det ble samtidig dannet et eget kratomsetningsselskap. Omorganiseringen kom på bakgrunn av den «nye energiloven».
I den første tiden var kraftforsyningen nokså sårbar, det var ingen forbindelse til andre kraftforsyningsområde. Når det for eksempel var kjøving og inntaket i Verma ble stengt av is og sørpe, stoppet kraftproduksjonen opp, og alt ble mørkt. Det ble derfor et viktig tidsskille den dagen vi ble koplet til Vestlandske kraftsamband. Det skjedde 18. februar 1966, kl.10.30, sier Midtun med et smil.
I 1999 stod Berild kraftverk klart, og i 2014 fikk vi endelig konsesjon for å bygge nye Verma kraftverk i en sideelv til Raumavassdraget. Verma er nå 69 år og trenger sårt til fornying sier Midtun.
I 2003 ble Rauma Energi Bredbånd AS opprettet, et nytt datterselskap med fokus på å bygge ut fiberanlegg i Rauma kommune
I 2015 stod Herje kraftverk klart, og i 2016 startet byggingen av nye Verma kraftverk. Planen er å sette kraftverket i prøvedrift vinteren 2019. Det siste jeg vil nevne er utbyggingen av smarte strømmålere som også har vært en suksess, forteller han.
Nå står Rauma Energi trygt plantet på fire lønnsomme forretningsområdet, energiproduksjon, strømsalg, kraftnett og bredbånd.
Hvert år fører Rauma Energi betydelige verdier tilbake til kommunen, som igjen legger grunnlag for videre utvikling av lokalmiljøet.
Midtun kan se tilbake på 100 år der Rauma energi har vært en sentral lokal samfunnsbygger. - Det er en spennende historie Rauma Energi har vært gjennom og i desember kommer vi med jubileumsbok som er ført i pennen av Bjarne Langseth. Men blikket til Midtun og de ansatte i Rauma Energi er rettet fremover – mot de neste 100 årene, der fokus ligger å fortsatt være best for kundene, skape verdier for lokalsamfunnet og bidra enda mer til det grønne skiftet.
Kundene først
– Nærhet til kundene og god oppfølging, er et viktig konkurransemoment. At vi er små, gir oss en fordel som de store ikke har. Vi er tilgjengelige, vi kan møte kundene der de er, og vi bidrar til verdi skapning i lokalsamfunnet. De som har spørsmål, kan også raskt få svar, sier Alf Vee Midtun. I 1995 kom han til Rauma Energi som første markedssjef og gikk på som administrerende direktør i 2010. Da ble fokuset hans flyttet fra kraftsalg til kraftproduksjon. Kraftverkene Berild, Herje, og ikke minst Verma, ble Alfs nye utfordringer.
Rauma Energi har lykkes med å holde på kundene i Rauma. De aller fleste forbrukerne av kraft i Rauma kommune har valgt å kjøpe energien av Rauma Energi. I tillegg har de et betydningsfullt kraftmarked utenfor eget område.
Verdiskapning for lokalsamfunnet
Rauma Energi er en viktig samfunnsaktør. Det er et godt drevet selskap og verdiene som genereres i er betydelige. Adapt Consulting har på oppdrag fra Distriktsenergi laget et samfunnsregnskap. Her går det fram at Rauma Energi totalt bidrar med 65 – 77 millioner kroner årlig til lokalsamfunnet.
– Dette er tall som synliggjør de betydelige ringvirkningene virksomheten har for lokalsamfunnet i form av lønninger, skatter, sysselsetting og innkjøp av varer og tjenester. Selskapet betaler lønn til ansatte som handler varer, tjenester og bolig. Vi betaler skatt og utbytte til kommunen som finansierer tjenester som skoler og sykehjem, sier Midtun.
De siste ti årene har Rauma Energi investert om lag 700 millioner. Mesteparten av investeringene har gått med til å bygge tre kraftstasjoner, to større trafostasjoner, linjeforsterkninger, AMS og ikke minst investering i fiberutbygging.
-Rauma Energi er svært bevisst på at de har en tilknytning til lokalsamfunnet. - Vi bidrar vi med sponsing av kultur og lokalt næringsliv. Gjennom Energifondet bidrar vi med midler innen idrett og kultur. Det kan søkes midler fra fondet, og i 2017 ble det gitt betydelig pengestøtte til slike formål, forteller Midtun.
Mange kommuner har falt for fristelsen til å selge kraftverkene sine. På kort sikt kunne det gi noen millioner til slunkne kommunekasser. Flertallet i Rauma kommunestyre har alltid hatt det synet at kraftverket er et aktivum som vi vil gjøre alt som står i vår makt for å beholde i kommunens eie, sier Midtun.
Den økonomiske situasjonen for kraftverket har hatt en eventyrlig utvikling. I jubileumsboka kan vi lese om hvor vanskelig økonomien var i det første 10-året av energiverkets historie. Da budsjettet ble satt opp for året 1925, ble det budsjettert med et underskudd på 60.000 kroner, som de foreslo å dekke over kommunekassen. Tre år tidligere hadde en av verkets montører søkt om å få godtgjørelse for slitasje på bruk av egen sykkel i jobben, men styret fant ikke å kunne innvilge søknaden.
Selv om datterselskapene går godt, så er økonomien i selskapet først og fremst tufta på produksjonen av kraft. Tidlig på 90-tallet måtte man produsere kraft om sommeren til ”gibort-pris”. Det var kraftverk som stoppet hele produksjonen om sommeren på grunn av at prisen var så lav. Det har forandret seg totalt slik at det i dag ikke er så stor forskjell på prisen om sommeren og vinteren. Dette henger sammen med utviding av markedet, der vi etter hvert må tilpasse oss europeiske priser.
Truende skyer
-Men det er truende skyer for alle distriktsenergiverken. Myndighetene legger i stor grad opp til at de små og mellomstore nettselskapene må slå seg sammen med de store for å bli mer effektive og lønnsomme. Alf Vee Midtun mener at det er en utvikling lokalsamfunnene i hele vårt langstrakte land vil tape på. – Det vil bli færre energiselskaper i framtida, men jeg tror at de mest viljesterke, samarbeidssøkende og tilpasningsdyktige selskapene vil overleve. Han har stor tro på at Rauma Energi er et slikt viljesterkt selskap som kan klare å generere energi for en bærekraftig framtid.
Det grønne batteriet for Europa
– Vi har posisjonert oss for «det grønne skiftet» ved å bygge ut miljøvennlig vannkraft, og jeg er stolt over at Rauma Energi kan tilby en så etterspurt vare. Vi er også opptatt av å være mest mulig forberedt på en framtid som kan gi oss muligheter til å satse enda mer på en miljøvennlig framtid. Men utviklinga i den retningen vil ikke skyte fart før forbrukeren setter seg i førersetet, men da vil det gå fort. Bredbånd er et eksempel på en framtidsrettet satsing som Rauma Energi har satt i gang, og som forbrukerne har tatt imot med åpne armer, sier Midtun.
Vannkraft er gull og Rauma og Norge har alle muligheter og forutsetninger til å spille en viktig rolle i det grønne skiftet, mener Alf. – Dreiningen fra fossilt brensel til fornybar energi må akselereres. Norges unike ressurser i vann- og vindkraft må videreutvikles, både til nasjonal forsyning og til eksport for utfasing av fossilt brensel i Europa. Norge kan i framtida bli det grønne batteriet for Europa som leverandør av fornybar energi, på samme måte som vi i dag er en storleverandør av olje og gass. Særlig har vannkraften batterievner. Kraften kan lagres i magasiner og være fleksibel i sine leveranser, sier han.
Om Rauma Energi
Rauma Energis hovedvirksomheter er produksjon av kraft; omsetning av kraft, drifte elektrisitetsnettet i Rauma kommune og levere bredbånd internett til husstander i kommunen. Rauma Energi AS er organisert som et konsern bestående av morselskapet Rauma Energi AS med datterselskapene Rauma Energi Kraft AS og Rauma Energi Bredbånd Rauma Energi har tre kraftstasjoner; Verma, Berild og Herje. Rauma Energi AS er 100 prosent eid av Rauma kommune. Selskapet har 34 ansatte.
