Vi har vært vitne til en reise gjennom hele landet - fra fylkesmøte til fylkesmøte - der KrF har valgt sine delegater som skal sendes til Oslo for å gjøre partiet fetere. Å følge med på dette har nesten vært som å følge med på Lars Monsens reise gjennom Norge med TV-en på slep i sommer, bare enda mer spennende. Ikke så mye natur, men desto mer drama.
Valget KrF falt ned på, i retning den sittende regjeringen og høyresiden i politikken betyr en dreining av politikken bort i fra tanken om lik nettleie. Her er det sentralisering, fusjoner og større enheter som står på agendaen.
Det var ikke Hareides valg og det var ikke valget til Tore Storehaug, mannen bak forslaget om lik nettleie. Men det ble KrFs valg.
Nå er det forhandlinger mellom regjeringen og KrF som står for tur. Vel vitende om at saken om lik nettleie ikke kan trumfe abortsaken og andre kjernesaker for KrF, skal vi gjøre vårt for at lik nettleie ikke drukner fullstendig i regjeringsforhandlingene.
Vi skal selvsagt minne KrF om at dette er en viktig sak for dem. Og vi skal minne Storehaug på hva han mente etter at regjeringen la fram noen skuffende sider i statsbudsjettet om lik nettleie. Nå vet vi at Storehaug husker dette, og det kommer ikke til å stå på han, men vi sier det likevel.
Tore Storehaug var provosert og hadde følgende å si til Distriktsenergi om dette fra vandrehallen i Stortinget samme dag som statsbudsjettet ble lagt fram.
For det tilfelle at saken ikke blir gjenstand for diskusjon i KrF sitt videre regjeringsløp, må det erkjennes at det på kort sikt blir en krevende sak å løfte lik nettleie politisk og vinne fram med en endring. Da tror vi at det må jobbes mer langsiktig og at vi må gjøre det vi kan for å få saken på agendaen fram mot neste stortingsvalg. Vi gir oss ikke.
Men bare for å nevnt det. Det er også en mulighet for - om ikke så stor - at forhandlingsutvalget til KrF ikke når fram til et resultat med regjeringen og dermed at KrF må søke samarbeid i retning venstresiden i politikken likevel. Men nå skal det forhandles.
