None
Nett

Fremtidens nettariffer

av Arvid Bekjorden
Kan effekttariffer gi kunder større påvirkning på sine egne nettleiekostnader?

Arvid Bekjorden

Rådgiver i Distriktsenergi og skribent på Distriktsenergi.no. Arvid har lang erfaring fra kraftbransjen, blant annet fire år som daglig leder i Stranda Energiverk.

Når flere og flere forbrukere i Norge kjøper elektrisk utstyr som krever store effektuttak, samtidig med økning i ladeuttak for transportformål, kommer spørsmålet om vi trenger en modernisering av dagens nettariffer opp for fullt.

Kan effekttariffer gi kundene større påvirkning på sine nettleiekostnader, gjennom å endre sitt forbruksmønster samtidig som kapasiteten i nettet utnyttes bedre?

Elektrifisering

Vi ser nå en kraftig utbygging av ladeuttak for transportformål. Det er biler, busser, lastebiler og ferjer som vil bli storforbrukere av ladestrøm. I tillegg kommer økt etterspørsel etter landstrøm til fartøyer ved kai, som blant annet cruisebåter. Videre installeres det svært effektkrevende utstyr i leiligheter, eneboliger og i fritidsboliger slik som induksjonstopper og gjennomstrømningsvarmere.

Lokal sol- og vindproduksjon

Nettet skal videre håndtere desentralisert og uregulert el-produksjon ned på sluttkundenivå slik som solcellepanel og vindkraft. Disse forholdene ventes å skape etterspørsel etter effektkapasitet i nettet som vil utløse investeringsbehov. Effekttariffer i en eller annen form kan vise seg å bli nødvendig for å redusere effektetterspørselen, begrense investeringene og til slutt begrense nettleieøkninger til forbrukerne.

Bør kundene i fremtiden få større mulighet til å påvirke nettleien enn i dag?

Det er i hovedsak 3 alternativer som er aktuelle:

  • Sikringsbasert tariff. Her vil prisen på nettleien reguleres i forhold til størrelsen på hovedsikringene f.eks. 25A, 35A, 50A og 63 amper. Denne tariffen gir ingen insentiver for kunden til å flytte forbruket til perioder der det er billigere. Prisene vil være det samme dersom man ikke bytter hovedsikringene. Det vil være utfordrende å dokumentere og holde oversikt over størrelsen på hovedsikringene. I forhold til dagens tariffer vil dette innebære et høyere fastledd og lavere energiledd. Ingen effektledd.
  • Målt effekt. Her vil tariffen bestå av et fastledd, energiledd samt et effektledd som for eksempel kan være basert på snittet av de 3 høyeste effektuttakene siste måned. Prisene på effektleddet kan være forskjellige sommer og vinter. Fastleddet antas også her å bli høyere enn dagens tariffer. Energileddet blir lavere enn i dag. Nytt effektledd innføres. Nivået avhenger blant annet av størrelsen på fastleddet. Det antas at omtrent 80 prosent av kundene vil komme ut omtrent som i dag. Kunder som bruker mye effekt på tidspunkt med »køproblemer» i nettet vil være taperne med denne modellen. Kunder som kan endre/flytte sitt forbruk til perioder uten «køproblemer i nettet» vil være vinnerne.
  • «Time of use-tariff» (energileddet får en prisøkning i høylasttimer samt et fastledd). Fastledet antas også å bli høyere enn i dag. Energibruken prises ikke lenger likt i alle timer, typisk kan dette skje ved en høyere pris i timene med køproblemer i nettet. Om natten vil prisene normalt være lavere. I utlandet blir det sendt en sms til kunden dagen før man antar køproblemer kan oppstå med beskjed om en høyere pris i gitte timer på døgnet. Dette er nok en enklere tariff og kommunisere til kundene da man unngår å innføre et nytt effektledd. Kundene vil her selv kunne påvirke prisen på nettleien ved å flytte forbruk til billigere timer i døgnet.

Meget krevende innføring av effekttariffer

I flere nettområder i landet er det ingen store «køproblemer» da de heller har utfordringer med fraflytting og en nedgang i forbruket. Det er derfor viktig at det gis mulighet for nettselskapene til å selv bestemme om det er behov for å innføre effekttariffer.

Fredrikstad Energi (nå Norgesnett) har testet ut effekttariffer og deres erfaringer tilsier at kommunikasjonsutfordringene i forhold til kundene har vært meget krevende ved innføringen av nye tariffer.

Nivået på fastleddet i tariffene vi har nå har for mange kunder vært problematisk å akseptere. Bør bransjen ha en klar formening om hva som skal være «innsalgsargumentet» overfor kundene for effekttariffer. Bør vi bry oss om kundene når vi skal utforme nye tariffer?