None
Foto: Knut Lockert    
Leder

Derfor er det nok med et selskapsmessig skille

av Knut Lockert
01. februar 2016
Defos medlemmer anbefaler Stortinget å droppe det funksjonelle skillet. – Det vil være fordyrende og gi økt byråkrati, er medlemmenes klare budskap inn mot Stortingsbehandlingen.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

La det være helt klart. Selskapene skal opptre nøytralt og det skal ikke kryssubsidieres. Det er forbudt om noen måtte være i tvil. Det kan hevdes at et selskapsmessig skille gjør skillet tydeligere og kontrollvirksomheten enklere. Det funksjonelle skillet utgjør derimot svært liten forskjell utover at det koster mye penger og gir økt byråkrati.

Unødvendig inngripen i eiers styringsrett

Defo er fortsatt ikke der at vi løper etter et krav til et selskapsmessig skille. Et krav EU ikke bryr seg om, et krav som så vidt vi vet ikke blir satt til noen sammenlignbar bransje i Norge, inkludert Telenor. Dette har blitt vurdert som en unødvendig inngripen i eiers styringsrett i eget selskap. Begrunnelsen er åpenbar. Ved skille av virksomhetene vil ikke lenger eier stå fritt til å optimalisere og samordne virksomheten, ei heller til å disponere sine ressurser på en optimal måte.

Men vi ser vel tegninga, for å si det slik. Dersom vi legger til grunn at forslaget fra regjeringen er et oppriktig ønske om større grad av nøytralitet, bør forslaget til et selskapsmessig skille være nok. Hovedårsaken er følgende to hensyn:

  • Et selskapsmessig skille, vil skape et tydeligere skille mellom monopolvirksomheten og den konkurranseutsatte virksomheten.   
  • Et skille vil også lette myndighetens tilsynsvirksomhet.

Rendyrker nøytraliteten

Ovennevnte to hensyn for et selskapsmessig skille, må ses i sammenheng med øvrige regler som ytterligere rendyrker nøytraliteten. Reglene trekker alle i retning av at monopoldelen skal isoleres og at all annen virksomhet skal konkurranseutsettes.

  • Ved selskapsmessig skille slår reglene for konserninterne kjøp inn. Her er utgangspunktet at en skal konkurranseutsette ethvert kjøp.
  • Krav til skille av kundedatabaser.
  • AMS åpner opp for toveiskommunikasjon og det kommer en felles Elhub for alle. Dvs at enhver som driver omsetting av kraft, skal hente dataene de trenger fra Elhuben og ikke lengre fra eget selskap. 

Summen av ovennevnte er langt viktigere enn et krav til et selskapsmessig- og funksjonelt skille. Tar man med det selskapsmessige skille blir listen over regler som skal sikre nøytraliteten komplett.

Et krav til funksjonelt skille innebærer et krav til ledelsesskille

Om man måtte velge å supplere reglene over med et krav til funksjonelt skille, er det vår hellige overbevisning at dette ikke styrker nøytraliteten ytterligere. Et krav til funksjonelt skille innebærer et krav til ledelsesskille. Man får egne styrer og topplederen får ikke sitte i ledelsen både i monopoldelen og i den konkurranseutsatte delen. Det er vel ikke å forvente, ei heller ønskelig at en skal slutte å snakke sammen i bedrifter med med 30-40 ansatte i gjennomsnitt. Med en egen nettsjef som man får med selskapsmessig skille og som mange har i dag, er det i praksis nettsjefene som tar de daglige beslutningene. Det er også han som tar ansvaret for beredskapen og står bokstavelig talt i stormen når den står på som verst.

Med krav til et funksjonelt skille (ledelsesskille) oppnår man at bedriftene mister smådriftsfordelene. Beslutningsprosessene kompliseres og bedriftens mulighet til å jobbe smart og utnytte sine ansatte til det beste for effektiviteten og dermed for kundene utvannes. Dette koster penger og skaper økt byråkrati. Etter vårt skjønn uten reell effekt på det som begrunner forslaget, nemlig kravet til økt nøytralitet.

Omstridt regnestykke

Det er omstridt om man kan regne hjem at det lønner seg med et krav til et selskapsmessig skille eller ikke. Vi kan ikke se at kravet til det funksjonelle skillet på noen måte kan regnes hjem, om man på den ene side setter en mulig økt nøytralitet og på den andre siden kostnadene dette gir for selskapene og dermed deres kunder. Et slikt regnstykke foreligger heller ikke. Regnestykket legges heller ikke frem når vi ber spesifikt om det. I den anledning minner vi om utredningsinstruksen og det særlige vilkåret om konsekvensanalyser når forslaget kan få negative distriktsøkonomiske konsekvenser.

Les også:  – Unødvendig inngripen i Energiloven

Dropp et unødvendig krav til det funksjonelle skillet. Et selskapsmessig skille supplert med en rekke andre nevnte endringer er mer enn tilstrekkelig.

01. februar 2016