None
Hvis vi ender opp med noen få store selskaper lokalisert i byene, vil disse nedprioritere distriktene fordi det lønner seg for dem økonomisk med dagens regulering fastsatt av NVE.    
Leder

Byråkratikrav truer de lokale energiverkene

av Knut Lockert
21. september 2015
Som eneste land i Europa kommer Frp-Høyreregjeringen med strengere og fordyrende byråkratikrav til nettselskapene. Det er utrolig at regjeringen ønsker seg færre nettselskaper når man ser på hvor viktig bransjen er for Norge.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

I politikken kjenner vi igjen diskusjonene rundt omstrukturering av helsesektoren, politietaten og ikke minst fokuset på antall kommuner. Derimot er spørsmålet om antall energiverk i liten grad på den politiske agendaen. Der fortjener den å være, all den stund regjeringen med NHO på lasset, eller omvendt vil noen si, er godt igang med å sanere en rekke veldrevne lokale energiverk. Her hevdes det bestemt at lykken og pengene vokser blant norske nettselskaper, dersom vi bare kvitter oss med de fleste av dem.

Regjeringen har feil fokus

Nettselskapene i Norge i dag leverer varene – sikker strøm til norske forbrukere – uavhengig av størrelse. Regjeringen sier ikke stort i regjeringserklæringen om landets nettselskaper, men et ønske om færre selskaper omtales - og det er også det. Egentlig ganske utrolig når man vet hvor viktig bransje dette er for Norge og hvilke utfordringer man står overfor, så er det antall selskaper det er fokus på. Helst bør de mindre selskapene slutte seg til en større aktør lokalisert i de store byene. På den måten kan vi ende opp med en 10-12, og ikke ca. 130 selskaper spredt over hele landet som i dag.

Økte kostnader betyr økte tariffer

Nå foreslår olje- og energiministeren at alle nettselskaper, uansett størrelse, skal ha et såkalt selskapsmessig og funksjonelt skille (ledelsesmessig skille). Forslaget er begrunnet med et ønske om økt nøytralitet mellom selskapenes virkeområder.

I realiteten er det et forslag som først og fremst medfører økte kostnader og økt byråkrati for selskapene. Økte kostnader betyr dessuten økte tariffer. Litt pussig at dette kommer fra en FrP-Høyre regjering? Men når vi kjenner regjeringens ønske om færre selskaper og sentraliseringspolitikk for øvrig, er det forklarbart. Kravene er, slik vi ser det, fremmet for å gjøre det vanskelig å drive smått. På den måten kan man tvinge de mindre selskapene i retning de store, fordi kostnaden de får gjennom de nye kravene blir forholdsmessig sett verre å håndtere, enn for ett større selskap med mange ansatte. Dette gjelder særlig kravet til det funksjonelle skillet. Selskapene blir tungdrevne, og selskapene vil ikke lenger stå fritt til å optimalisere og samordne virksomheten.

Vi er best i «EU-mesterskapet»

Selvsagt skal selskapene opptre nøytralt, og det er krav til regnskapsmessig skille i dag. Men for olje- og energiministeren er dette ikke nok. Som eneste land i Europa kommer Norge med strengere og fordyrende krav overfor alle nettselskaper uansett størrelse. Enda en gang er vi best i «EU-mesterskapet». EU selv har regler for dette, for selskaper med over 100.000 kunder. Hva landene inklusive Norge for øvrig bestemmer seg for, bryr de seg intet om.

Selskapene skal og må drives effektivt og smart, men det er primært myndighetenes rammevilkår, som avgjør selskapenes økonomi. En god ramme til et effektivt mindre selskap er ofte det beste til å gjøre jobben sin og dermed også det mest robuste. Dessuten av de mest veldrevne selskaper i Norge i dag, finner vi flere av de mindre selskapene.

Verden står ikke stille

Siden 1960-tallet og frem til i dag er antall nettselskaper redusert fra ca. 500 til ca. 130. Vi har noen få store selskaper i Norge og en rekke små og mellomstore. Til sammenligning har vi en lignende struktur i banksektoren, der vi har ca. 100 sparebanker, med noen store, og mange små og lokalt forankrede banker. Er dette så galt? Vi tror ikke det. Vi ser nå den samme utviklingen blant landets nettselskaper, som vi så i banksektoren. Selskapene går inn i samarbeidskonstellasjoner, der en deler kompetanse og sikrer innkjøp som om man var av de største. Enkelt og genialt!

Det er mange gode grunner for å opprettholde en spredt selskapsstruktur i energisektoren i Norge. Et hovedpoeng er beredskapen.

Utfordringene er de samme 

For å sikre strøm til alle landets innbyggere med noenlunde samme leveringskvalitet, krever det tilstedeværelse av folk som kan gjøre denne jobben. I debatten der man leter etter penger å spare ved fusjoner, er det som om man tror at de oppgavene som ligger i det innfusjonerte nettet forsvinner. Utfordringene i distriktene, der vær og vind og lange avstander setter mannskapene på store prøver, vil være de samme også etter en fusjon eller et salg.

Ikke holdbart!

Ender vi opp med noen få store selskaper lokalisert i byene, vil disse nedprioritere distriktene fordi det lønner seg for dem økonomisk med dagens regulering fastsatt av NVE. Med andre ord, det er en villet politikk fra myndighetenes side at strømmen i det sentrale Norge skal prioriteres og at distriktene skal vente på tur. Denne effekten vil forsterke seg med færre selskaper i distriktene. Dette er etter vår mening ikke holdbart. I Norge bør alle være sikret strøm med tilfredsstillende leveringskvalitet uavhengig av hvor man bor.

Taper arbeidsplasser i lokalsamfunnet

Selskapets eiere bør ha med seg i vurderingen av en eventuell fusjonsverdi, at energiverkene i distriktene leverer et teknisk og økonomisk kompetansesenter med tilhørende sårt tiltrengte arbeidsplasser. Vi snakker om viktige tradisjonelle hjørnesteinsbedrifter. Ønsker vi spredt bosetning i Norge, er energiverkenes tilstedeværelse et betydelig bidrag. En tapt arbeidsplass på energiverket betyr også tapte arbeidsplasser i lokalsamfunnet for øvrig.

La eierne av selskapene slippe å legge på vektskåla unødvendige fordyrende og byråkratiserende regelverk når framtiden til selskapene skal opp til vurdering.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i E24.

21. september 2015