Tiltaksløst fra RME – foreslår mer av ingenting
RME, med ansvaret for reguleringen, har bestemt seg etter ett lenger internt arbeide å gjøre mer av ingenting. Eller mer presist, holde frem som før, som om det skulle gi ett annet resultat. Håpløst sier vi.
Denne saken er først publisert i Europower.
Tilnærmet en hel bransje og et samlet storting er fortvilet over manglende nettkapasitet. Det er alvor, kundene slipper ikke til og Riksrevisjonen har vært klar på at bransjen og myndigheter ikke har gjort jobben sin.
Med RMEs egenproduserte rapport ser det etter vår oppfatning ut til at RME ikke på noen måte har tatt inn over seg Riksrevisjonens tilnærminger til reguleringen. Det er som om RME ikke ser at RME er en brikke sammen med bransjen og øvrige myndigheter for å få fart på nettutbyggingen. Her spriker målsettingene.
Det vises liten vilje til å gjøre endringer og lytte til innspillene fra de fleste av landets nettselskaper. Det synes betydelig lettere å grave seg ned i egen hule og kjøre på med mer av det samme. Og mer av det samme hadde vi gitt vår fulle tilslutning til – dersom det hadde fungert. Men det gjør det jo ikke.
Riksrevisjonens rapport
La oss minne RME om hva Riksrevisjonen sa i sin rapport. «Dagens inntektsregulering gir nettselskapene insentiver til å utsette investeringer i nettanlegg» var overskriften til Riksrevisjonen når de så på årsakene til at bransjen har gjort for lite over tid.
Riksrevisjonen skjønte det som RME ikke velger å ta inn over seg: Nemlig at reguleringen ble skrevet i en tid da målet var å begrense nettinvesteringene og ikke forsere disse. Vi må få til en regulering som er tilpasset fremtidens energisystem – ikke gårsdagens.
Ett av tiltakene som har blitt diskutert og som er blitt spilt inn av Distriktsenergi og Samfunnsbedriftene, er å justere kostnadsnormen. Ikke for å bruke mer penger, men for å kunne investere tidligere og ligge i forkant.
Riksrevisjonen sa følgende om dette;
«RME vedtok da å øke vektleggingen av kostnadsnormen fra 60 til 70 prosent, med ikrafttredelse fra 2023, for å styrke incentivene til kostnadseffektiv drift. Samtidig har dette gitt svakere insentiver til investeringer – i en periode med stort investeringsbehov. Undersøkelsen viser at 87 prosent av nettselskapene mener at dagens inntektsregulering gir insentiver til å utsette investeringer i nettanlegg lengst mulig.»
Riksrevisjonen ser på bransjen utenfra og er klare på at normfaktoren begrenser investeringene, mens RME ikke velger ta dette inn over seg og kjører på med mer av det samme.
Kile og minimumsavkastning
Mer av det samme gjelder også når RME foreslår at det ikke gjøres endringer i Kile-ordningen og i minimumsavkastningen.
Nei vel, også her kjører RME på som før, med et ønske (kanskje) om ett annet resultat i form av raskere nettinvesteringer. «Kanskje» sier vi for det kan synes som om målet til RME først og fremst er å holde nettleien lavest mulig, tatt i betraktning at de hegner om en regulering som ikke fremmer raske investeringer.
Vi ser at RME peker på andre tiltak som kan ta tak i behovet for økte incentiver til å redusere ledetider, blant annet gjennom bedre synliggjøring av de samfunnsøkonomiske kostnadene ved venting. Og i den anledning har RME også sendt på høring forslag om kompensasjon for kapitalbinding ved lang byggetid i regional- og transmisjonsnett. Målet med forslaget er å sikre at inntektsreguleringen ikke er til hinder for gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter, skriver RME i rapporten.
Det diskuterer vi selvfølgelig gjerne, men vår tilnærming er at nå må det gjøres endringer som gjør en reell forskjell og som gjør nettselskapene i stand til å lene seg godt frem i skoene og investere før, og ikke senere. For viljen til dette, er ikke problemet for nettselskapene.
Nettleien skal ikke være høyere enn nødvendig, det skjønner vi alle, men utformingen av reguleringen med dette som formål, kan heller ikke stå i veien for å bygge landet, som er det vi gjør ved å slippe kundene på nett så raskt som mulig.
Må sette seg sammen
Nå må RME, NVE og politiske myndigheter sette seg sammen og sende opp røyken fra pipa, når de har svaret. For nå spriker tilnærmingene så det holder.
Skal farten på nettinvesteringene opp eller ikke? Det er spørsmålet som må landes og om svaret er ja på det, håper vi at trekløveret enes om at da kan vi ikke gjøre som vi alltid har gjort.
Skal vi øke tempoet på nettinvesteringene eller ikke? Vi mener svaret er ja, og håper derfor at de ansvarlige aktørene blir enige om at det ikke er mulig å fortsette med de samme løsningene som før.
