Zerorapporten 2026: Foreslår å fjerne effektivitetskonkurransen
Den årlige Zerorapporten for 2026 ble nettopp lansert og overgitt Klima- og miljøminister Andrea Bjelland Eriksen. Rapporten viser at klimapolitikk lønner seg og at det er mange tiltak som kan iverksettes for å nå Norges klimamål.
Mange sektorer er gjennomgått i rapporten, og flere av tiltakene som foreslås slår direkte inn på vår bransje både på nettutbygging og kraftproduksjon.
Zerorapporten slår fast at tilgang på nok kraft og nok nett er en forutsetning for å utløse alle de foreslåtte klimatiltakene innen de fleste bransjer. Når kraftforbruket øker raskere enn kraftproduksjonen, øker risikoen for høyere priser. Det gjør elektrifisering dyrere, svekker lønnsomheten i utslippsfrie løsninger og kan forsinke investeringer.
ZERO anslår at opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk kan utløse det største potensialet for ny kraftproduksjon til 2030, sammen med solkraft og strømsparing. Til 2035 kan landvind og havvind bidra med ny produksjon. Her følger et utdrag fra rapporten av noen punkter vi har festet oss ved.
Mer og effektiv bruk av kraftnettet
I rapporten trekkes det frem at manglende kapasitet i transmisjons- og regionalnettet er en barriere for utslippskutt, omstilling og ny næringsutvikling i Norge. Kraftnettet bygges ikke ut i samme tempo som behovet øker. Dette har ført til lange nettkøer. I dag har nytt forbruk reservert i underkant av 8000 MW og står i kø for ytterligere 11.000 MW hos Statnett.
Siden det er fullt flere steder i nettet og det er tidkrevende å øke kapasiteten, skal modne prosjekter prioriteres. Nettselskaper er bundet av tilknytningsplikten, og dagens regelverk åpner ikke opp for prioritering mellom ulike kundegrupper. Unntaket er modne prosjekter Kø av nytt forbruk, fordelt på ulike næringer. og prosjekter som er viktige for nasjonale sikkerhetsinteresser.
Nettutbygging og ledetider
Zero er tydelig på at utbygging av nytt nett er tidkrevende og kostbart. Ledetiden for store nettanlegg er i dag mellom syv og 14 år. Saksbehandlingstiden er lang. Prosessene forsinkes ytterligere av behov for tilleggsutredninger og lokale omkamper grunnet manglende aksept for nye nettutbygginger. Konsesjonsprosessene bør forenkles, særlig knyttet til mindre tiltak i nettanleggene.
Samtidig gir dagens regulering svake insentiver til å bygge nett i forkant av etterspørsel, noe som er uheldig i en tid der flere sektorer skal elektrifiseres. Zero trekker spesielt frem at inntektsrammen belønner effektivitet og det å være reaktiv.
Foreslår å fjerne effektivitetskonkurransen en periode
Ved å fjerne hensynet til effektivitet i en periode, mener Zero at nettselskapene kan få trygghet for at kostnadene dekkes, og dermed vil bygge mer nett i forkant av at etterspørselen kommer. Tiltaket kan øke nettleien. Zero mener derfor at Staten bør vurdere å ta en større rolle i finansieringen av nettutbygging, fordi dette er i samfunnets interesser.
Det er i tillegg et betydelig potensial for å utnytte dagens nett bedre, og det anslås at mellom 2000 og 5.900 MW kan frigjøres i en topplasttime. Dette tilsvarer om lag kapasiteten datasentre har reservert og står i kø for i dag. Imidlertid har eksisterende nettkunder få insentiver til å dele på tildelt nettkapasitet for å frigjøre effekt til andre kunder. Av den grunn forblir mye tilgjengelig fleksibilitet ubrukt ifølge Zero.
Vannkraft forblir bærebjelken i kraftsystemet
For å sikre mer kraftproduksjon fra regulerbar kraft, trengs forutsigbarhet i rammevilkårene for vannkraft i årene som kommer.
Forslaget i statsbudsjettet 2026 om å innføre grunnrenteskatt på småkraft med tilbakevirkende kraft, bidro snarere til økt usikkerhet. Forslaget er nå nedstemt, men slike endringer kan svekke tilliten til rammevilkårene for kraftproduksjon og redusere investeringene i ny fornybar kraft.
Det er krevende å anslå vannkraftpotensialet frem mot 2035. Selv om det kan komme nye konsesjonssøknader, er det et begrenset potensial for ny vannkraft. Det er et betydelig potensial for effektoppgraderinger i eksisterende vannkraftverk, men dette gir kun en liten økning i selve produksjonen.
Flere av turbinene i mange vannkraftverk må skiftes ut grunnet slitasje. Det muliggjør noe produksjonsøkning fordi nye turbiner har høyere virkningsgrad. På bakgrunn av dette estimerer ZERO at det er mulig å øke produksjonen med ytterligere 1 TWh mot 2035.
Usikkerhet rundt nytt forbruk
Datasentre er ventet å bidra til en økning i kraftforbruk fremover. For datasentre går en tydelig økende andel av strømforbruket til KI-tjenester. Samtidig er omfanget av veksten usikker.
NVE anslår at kraftforbruket til datasentre kan vokse til 6 TWh i 2030, basert på kjente planer med investeringsbeslutning og reservert nettkapasitet. DNV anslår at datasentre vil forbruke 7 TWh i 2030. THEMA Consulting anslår 9 TWh i 2030.
Utbyggingen av digital infrastruktur og annen ny industri må samsvare med kraft og nett slik at det ikke fortrenger elektrifisering og utslippskutt. ZERO foreslår å stille krav om langsiktige kraftavtaler og fleksibilitet ved etablering av nye datasentre, samt krav om utnyttelse og tilrettelegging for bruk av overskuddsvarme som tidligere beskrevet.
Innfør en pre-produksjonsavgift på vindkraft
Høyt konfliktnivå er i dag en betydelig barriere, og mer vindkraftutbygging forutsetter at kommuner ønsker å være vertskommune. For å øke lokal aksept og gjøre det mer attraktivt for kommuner å åpne for utredning av vindkraft, foreslår ZERO å innføre en pre-produksjonsavgift på 0,7 øre per kWh forventet kraftproduksjon. En preproduksjonsavgift vil gi inntekter til kommunen i perioden mellom godkjent konsesjon og produksjonsstart.
På grunn av den allerede høye risikoen for utbyggere i vindkraftprosjekter, mener Zero det også bør vurderes om preproduksjonsavgiften først skal påløpe etter at myndighetenes behandling er fullført og prosjektet er byggeklart. Dette vil i praksis si etter at detaljplan er godkjent. Det forutsettes at ordningen ikke svekker lønnsomheten i prosjektene.
Havvind kan styrke kraftbalansen etter 2030
Havvind bygges ut i høyt tempo globalt. Kina leder an med nær 42 GW installert kapasitet, etterfulgt av Storbritannia med i underkant av 16 GW og Tyskland med 9 GW. Dette gjelder i hovedsak bunnfast havvind, som er en mer moden teknologi enn flytende havvind.
ZERO mener at det bør åpnes for prosjekter med hybridkabler. Fremover vil det være viktig med åpning av nye havområder for utbygging slik at det kommer flere prosjekter og kostnadene over tid reduseres. Regjeringens plan for videre utvikling av havvind lanseres i løpet av 2026. Den må gi mer forutsigbarhet rundt åpning av arealer for å sikre mer havvind i fremtiden.
Usannsynlig med kjernekraft før 2050
Kjernekraftutvalget leverte nylig sin rapport, og konkluderer med at det vil ta minst 20 år å etablere kjernekraft i Norge. Det vil kreve omfattende myndighetsprosesser og statlige subsidier. Utvalget anbefaler at Norge etablerer et kompetanseprosjekt for kjernekraft, men ikke en storstilt satsning nå. ZERO fremhever at de har en kunnskapsbasert tilnærming til kjernekraft, og mener det ikke vil være lønnsomt i Norge, som også mangler lover, tilsyn og erfaring på dette feltet.
Vurderingene Zero baserer seg på er allerede tilgjengelig forskning. Zero fremhever at det i dag finnes flere modne teknologier som kan bygges ut raskere og til en lavere kostnad. Kraftbehovet fram mot 2050 må ifølge Zero dekkes av annen fornybar energi i Norge.
NB: du vil finne alle referanser Zero har basert seg på i sin rapport finner du henvisninger til i selve rapporten, som kan fremhentes i denne linken her.
