Komiteen lot seg ikke lure
Det er flere selskaper med ambisjoner om å vokse, som har benyttet enhver anledning til å minne om det som bare er en påstand, nemlig at veien til saligheten er færre nettselskaper. Ønsket fra disse selskapene har vært at Stortinget skal legge snubletråder for de mindre og mellomstore nettselskapene for på den måten å servere de billig på et sølvfat, slik at de største selskapene kan bli enda større.
Men komiteen lot seg ikke lure. De har ikke kjøpt en vekslende og dårlig argumentasjon som begrunnelse for at man trenger færre nettselskap i Norge. Først ble det pekt på beredskapshensyn, deretter ble det pekt på kompetanseutfordringer og til slutt ble det pekt på at enkelte av de mindre og mellomstore selskapene skulle ha utfordringer med finansieringen av større prosjekter. Ingen av disse påstandene kan man med rette peke på en gruppe av selskaper, å si at de har større utfordringer enn andre.
Det vi vet er at kompetanseutfordringen treffer bredt i bransjen uavhengig av selskapets størrelse. Vi vet også når det gjelder beredskap, der det er mange gode grunner for at vi har en desentralisert selskapsstruktur, og når det kommer til finansiering, så har mange av de mindre og mellomstore selskapene en egenkapitalandel som er langt større enn de største selskapene.
Ingen Lilli Bendriss på Stortinget
Dessuten i vår høringsuttalelse til både FrP og Høyres mange forslag pekte vi på at det skal mye til, og om det hele tatt er mulig å sitte på Stortinget og ha en kvalifisert oppfatning om hvilke selskaper som på sikt vil klare seg best. Så vidt vites sitter ikke Lilli Bendriss på Stortinget. Og med all respekt for synske, hun hadde ikke klart det hun heller.
Dette har Stortinget skjønt, og det kan virkelig ikke være Stortingets oppgave å legge ut snubletråder for noen selskaper på bekostning av andre.
Vår oppfordring nå er at man legger bort hele diskusjonen som handler om antall nettselskaper i Norge og isteden setter seg frampå i eget selskap og begynner å jobbe med viktige saker.
For det er mange viktige problemstillinger som er bragt fram og diskutert i forslagene til Høyre og FrP og som komiteen nå har hatt oppe til behandling.
I Distriktsenergis høringssvar var vi en av flere som pekte på behovet for frister til NVE. Fra vår side er vi derfor fornøyd for at et flertall i komiteen går for dette. Det skal også føres statistikk over saksbehandlingstiden. Nå gjenstår det å se hvor tøffe disse fristene vil bli og om det gjør en konkret forskjell i praksis. Men igjen dette er verdt å prøve.
Komiteens flertall vil også se til at det gjennomføres en helhetlig gjennomgang av krav for konsesjonsbehandlingen. Målet med dette er mer effektive forutsigbare prosesser. Fra Distriktsenergis side stiller oss bak dette, på samme måte som vi gjorde i høringen. Det pågående arbeidet med å se på hva som kan ligge i det såkalte hurtigsporet vil vi tro må inkluderes her.
Komiteen peker også på at man skal utrede tiltak som sikrer at nettselskapene øker investeringene og på den måten sikrer raskere utbygging av nettet fremover. Dette er også i tråd med Distriktsenergis ønsker i høringen. Men her er det et men, og det er at den samme komiteen ikke har stilt seg bak en større gjennomgang av nettreguleringen med dette som formål. Da gjenstår å se på hva som kommer ut av dette forslaget i praksis.
Komiteen valgte heller ikke å stille seg bak forslaget om å endre normandelen i reguleringen. Det kanskje enkleste og mest effektive tiltaket å gjøre noe med på kort sikt.
Statnett må opp på hesten igjen
Komiteen peker også på at man i større grad skal ta i bruk tilknytning på vilkår. Dette kravet mener vi må sees i sammenheng med nok et krav fra komiteen der Stortinget ber regjeringen gå i dialog med nettselskapene for når man kan drifte nettet med mindre marginer for på den måten å øke kapasiteten og redusere strømprisforskjellene mellom budsonene.
Her er vi, slik Distriktsenergi ser det, rett til kjernen i den dialogen eller i praksis i mangel på dialog mellom Statnett og en rekke nettselskaper, der man ser på nettets reelle kapasitet i driftsfasen.
Statnett holder i bremsen, mens de lokale nettselskapene på sin side mener at det er en reell mulig kapasitetsøkning i områder som Statnett ikke slutter seg til.
Slik vi leser innstillingen fra komiteen må Statnett på nytt gå i dialog med nettselskapene å finne løsninger som innebærer en raskere og bedre utnyttelse av eksisterende nett, herunder se på i hvilken grad man kan bruke tilknytning på vilkår i større grad enn i dag.
Den dialogen er helt avgjørende for at man kommer videre i spørsmålet om å bruke eksisterende kapasitet bedre og den avgjørende for at tilknytning på vilkår i praksis kan gjøre en forskjell sammenlignet med i dag. Uten en slik dialog blir økt kapasitet og behov for dette og bruk av vilkår som en løsning kun festtaler og intet annet.
Mange gode forslag, men det må mer til
I tillegg til ovennevnte er det en rekke forslag som er fremmet fra komiteen som får flertall i Stortinget uten at vi tror de vil gjøre en stor forskjell og det er enkelte forslag som heller ikke fikk flertall, blant annet spørsmålet om å redusere antall nettselskaper.
Det betyr slik vi ser det at denne innstillingen fra komiteen kun vil fungere som et dytt, og forså vidt et viktig dytt, i retning av raskere nettutbygging og raskere og enklere konsesjonsbehandling.
Men fortsatt må vi søke gode løsninger der vi ser på muligheter for å gå litt utenfor den tradisjonelle og forsiktige tilnærmingen til disse viktige spørsmålene og tenke helt annerledes. Det må vi dersom vi mener at mangel på nett er det største og viktigste hindringen for å utvikle Norge videre og at mangelen på nett og nettkapasitet er en utfordring også i beredskapsøyemed.
Komiteens innstilling og flertallet innstilling er således kun et lite stykke på veien mot må svare ut riksrevisjonens merknader og alle utredninger vi har sett de siste årene der alle peker på det samme, nemlig at vi trenger mer nett og vi trenger det nå.
