Ingen utjevning i nettleien – nå heller
Europower skriver ganske treffende; «Distriktsenergis ønskedrøm går ikke i oppfyllelse- Det er ikke politisk flertall for å utrede utjevning av nettleien». Nei, det er det ikke, ikke nå, men forslaget fra SV viser at saken fortsatt er aktuell og at tilnærmingen om en utjevning faller i god jord hos flere partier. Bare ikke slik SV nå foreslo, med en brukerfinansiert ordning. Denne gang.
En åpenbar distriktspolitisk ønskedrøm
Det var SV som i et representantforslag foreslo å få utredet en «rettferdig og brukerfinansiert utjevningsordning».
Forslaget som er i tråd med det Distriktsenergi har foreslått, stilte vi oss selvfølgelig bak.
Forslaget fikk ikke flertall. Bare MDG og SP stilte seg bak SVs forslag.
Flere vil, men får det ikke til
Men det vi ser er at flere av partiene kan tenke seg en utjevning, men at veien fram kan være broket. Tidligere har en utjevning, eller en mindre utjevning vært finansiert over statsbudsjettet. Vi merker oss at blant annet Rødt ser for seg denne tilnærmingen for å redusere nettleien der den er som høyest, og ikke en brukerfinansiert ordning slik SV foreslo.
Fremskrittspartiet og SP kom med et eget forslag som heller ikke fikk flertall, men der partiene ber om en større gjennomgang av nettleien, som i større grad sikrer en hensiktsmessig fordeling av kostnader og incentiver for investeringer, der en rekke forhold bes hensyntas.
Spennende fra SV, Rødt, SP og MDG
Men det som er verdt å merke seg er denne tilnærmingen fra SV, Rødt, SP og MDG:
«I dag er det svært store geografiske forskjeller i nettleien mellom ulike deler av landet. Nettleien varierer fra om lag 20 øre/kWh i de rimeligste områdene til opp mot 90 øre/kWh i de dyreste. Dette innebærer at enkelte nettkunder betaler opptil fire ganger så høy nettleie som andre. Disse forskjellene skyldes blant annet strukturelle forhold som lav kundetetthet, krevende topografi og lange linjer, og ikke forhold den enkelte nettkunde kan påvirke. Det er etter disse medlemmers syn urimelig at nettkunder i slike områder alene skal bære kostnadene ved nasjonale mål om elektrifisering, beredskap og forsyningssikkerhet.»
Slik vi ser det i Distriktsenergi er dette en sammenhengende god begrunnelse for nettutjevning fra fire partier i Stortinget.
Og disse partienes grunnholdning til en utjevning bør kunne forene disse partiene om en felles tilnærming. Vi mener også at Frps og SPs forslag til en gjennomgang av nettleien i en større sammenheng bør gi muligheter for å løfte inn en utjevning også der.
Høyre, Venstre og AP sitter ganske så stille
Høyre og Venstre sier ikke stort, mens AP sitter ganske så stille i båten og peker på at det samlede trykket mot husholdningene især er hensyntatt i dag blant annet med håndteringen av flaskehalsinntektene fra Statnett.
AP har hatt utjevning på bordet før, blant annet inne i regjeringsplattformen med SP, uten at dette ble bragt til torgs før Senterpartiet var ute av regjeringen og APs fokus ble på Norgespris.
Men når forskjellene blir for store i nettleien og dette oppleves som en berettiget urettferdighet, tror vi at en utjevningsordning kan bli en realitet.
Stortinget er fullt av hestehandler og en godt begrunnet utjevningsordning, kan fort komme på bordet igjen, når fokuset på nettleien på nytt løftes inn i debatten. Den kommer, og vi tror den kommer som en kule i lys av de voldsomme investeringene som er tiltenkt strømnettet de kommende årene. Bare Statnett skal investere opp mot 200 milliarder de neste 10 årene.
Da blir i hvert fall ikke vi overrasket om utjevning blir en politisk viktig sak og at den kommer på bordet, uten at vi snakker om en hestehandel i hele tatt.
De fleste partiene ser at på en eller annen måte, at må det gjøres noe med altfor store forskjeller i nettleien og at store forskjeller kan bli en utfordring politisk
Da går vi fra en distriktspolitisk ønskedrøm til politiske realiteter.
