Styreleders betraktninger

Det har vært et aktivt siste år for Distriktsenergi, for bransjen, myndigheter, leverandører og alle som spiller en rolle inn i det energipolitiske landskapet.

Men det har også vært et frustrerende siste år. Alle vet at det trengs mer kraft og mer nettkapasitet og at vi trenger dette raskt. Likevel går det usedvanlig tregt. Og ikke minst, det har vært et beredskapens år. Og ett år der Norgesprisen ble lansert, som et tiltak for fred og forsonlighet mellom landets styringsparti, bransjen og de som betaler regningen. For Distriktsenergis del, kunne vi tenke oss en Norgespris også på nettleien.

Farten må opp

Myndighetene har gjort enkelte grep for å få opp farten, med økte bevillinger til
NVE og det er utarbeidet modenhetskriterier for de som står i nettkø blant flere
tiltak. Det er vel og bra og tiltak vi stiller oss bak.

Men det monner ikke. Distriktsenergis tilnærming er at man må møte dagens virkelighet med lang kø i nettet og et ønske om å holde i gjennomsnitt lavere priser enn våre naboland, på en mer offensiv måte.

Nå møter vi det vi alle vet, med å flikke litt på det eksisterende. Det er ikke nok. Med det alvorlige bakteppe vi har i den geopolitiske situasjonen forsterkes behovet for at vi må jobbe annerledes.

Nettkonsesjonene må komme raskere. Da kan man ikke stadig komme med nye konsesjonskrav.

Konsesjonene må som hovedregel få forrang i konflikt med andre interesser, og vi mener det er rom for å sette tidskrav på behandlingstiden hos konsesjonsmyndighetene. Det bør man kunne gjøre uten å komme i konflikt med det underliggende kravet, vi må ha til en demokratisk behandling av sakene.

Nettreguleringen må endres

RME bør se på reguleringen og ikke møte bransjen med at dagens system fungerer utmerket. For det gjør det ikke. Det samme mente Riksrevisjonen som fyrte av gårde en skikkelig salve mot bransjen og landets energimyndigheter i sin undersøkelse 3:7 (2024–2025) av kapasiteten i strømnettet.

Når det gjaldt reguleringen og RME sa Riksrevisjonen følgende i sin rapport. «Dagens inntektsregulering gir nettselskapene insentiver til å utsette investeringer i nettanlegg». Klar tale derfra, uten at det ser ut til å påvirke RMEs oppfatning om egen regulerings fortreffelighet.

Her håper vi ikke at siste ord er sagt, og vi minner samtidig om at RME i sin regulering skal sikre at nettselskapene får rimelig avkastning på kapitalen ved effektiv drift over tid.

Fra vår side mener vi fortsatt at normandelen må justeres og at Kile-ordningen ikke er tilpasset utfordringene vi ser blant annet med endringer i klima. Det er ingen grunn til at det ikke skal være ett unntak for force majeure og at en orkan skal kunne dra hele det økonomiske fundamentet til selskapet til skifteretten på grunn av forhold selskapet ikke har kunnet gardere seg mot.

Vi mener også at dagens Kile-ordning heller ikke trekker i retning av mer offensiv drift av nettet. For bransjen har fortsatt en jobb å gjøre når det kommer til det å utnytte eksisterende nett optimalt og en Kile-ordning slik den er skrudd sammen i dag, trekker i retning av konservativ drift av kraftnettet.

Beredskap

Siste år har vært et beredskapens år i bransjen og vi står i beredskapens tid. Det er nok å nevne Putin og krigen i Ukraina og en smule uforutsigbar president over Atlanteren, for å skjønne hvorfor beredskapen er satt høyt på agendaen. For mange aller høyest. Også for Distriktsenergi er beredskap høyt på agendaen gjennom å prioritere dette arbeidet sammen med medlemmene.

Vi har over lang tid tatt til orde for at myndighetene må på banen og sette nivået på hva som er å anse som forventet beredskap i dagens situasjon og vi har tatt til orde for at på dette området må hele bransjen trekke i samme retning.

Beredskapen gjør vi alle på vegne av nasjonen Norge og en diskusjon om at noen er bedre til dette enn andre (les de store nettselskapene) som det lå an til i startfasen av siste år, er destruktiv og meningsløs.

Derfor var vi meget fornøyd med at statsråden ba om en omforent tilnærming fra bransjen i ett av sine viktige og gode møter med nettbransjen der beredskap sto på agendaen. Det fikk statsråden, og det bør også være bransjens fremtidige tilnærming til beredskapsutfordringen videre.

Det er ikke gitt at vi er enige om reguleringen og finansieringen av nye beredskapstiltak, men vi må kunne ta det for gitt at vi enes om hva som er viktige tiltak og hva som er forventet av bransjen. Ikke minst i lys av de erfaringer som vi ser fra Ukraina, der energiforsyningen er helt der framme på terror og bombelisten til Putin.

Norgespris på kraften og hva med Norgespris på nettleien?

Den store politiske saken siste år som engasjerte oss alle var innføringen av Norgespris. Fra Distriktsenergis side var vi ikke av de som jublet for ordningen, men vi så samtidig at ordningen

kunne bli en forsonende ordning i en bransje med store omdømmeutfordringer. Og det har også med den tilnærmingen fungert etter intensjonen.

Igjen ble det nettselskapene som skulle iverksette politikken. Nettselskapene som over mange år har måttet forholde seg til regler på regler som skulle sikre nøytralitet, og den største synden måtte være å komme i nærheten av kraftomsetning. Det gikk så langt at nettselskapene måtte gjennom en navnefarse, der de måtte bytte navn for ikke å kunne identifiseres med noe annet enn nettopp nett og monopol.

Men så kom Norgesprisen, og da var det ikke så farlig likevel og blande litt nett og kraftomsetning.

Norgesprisen i en eller annen form er nok langt unna noen avvikling, og vi registrerer igjen at nettselskapene leverer, alle som en.

I Distriktsenergi mener vi at en form for Norgespris på nettleien, det burde man etterstrebe. Nettleien varierer betydelig mellom områder og selskaper, og en form for Norgespris som sikrer at forskjellene blir mindre i det som betales i nettleie, mener vi er fornuftig og vi tror at spørsmålet vil tvinge seg fram.

SV har nylig foreslått for Stortinget i et representantforslag, en brukerfinansiert utjevningsordning. Ett forslag vi stiller oss 100 % bak.

Prisforskjellene fortsatt som en mare mellom områder

I Distriktsenergi har vi og er vi opptatt av at man gjør det man kan for å redusere prisforskjellene mellom områder. Dette har vi hatt på agendaen i møter med Statnett en rekke ganger, på Arendalsuka og vi kommer til å fortsatt holde i dette.

Vi er ikke tjent med de prisforskjellene vi har opplevd siste år, der prisene særlig i NO4 ikke er bærekraftige til priser i NO1 og NO2 især er på ett helt annet nivå. Slike forskjeller skaper uforutsigbarhet og det gir bransjen ett ytterligere skudd for baugen hva kommer til omdømme.

Partnere og medlemmer

Distriktsenergi jobber politisk for våre medlemmer i ett bredt spekter av saker.

Og vi har nå etablert en partnerordning, som fortsatt er under utvikling. Mange av partnere er med oss som utstillere på årskonferansen og målet er å gjøre partnerne kjent for våre medlemmer og gjøre terskelen lavere for god kommunikasjon. Vi er alle avhengig av hverandre for å yte det beste for kundene og for AS-Norge.

Som styreleder er jeg meget godt fornøyd med at administrasjonen nå utgjør tre personer, og at vi har fått ansatt Karoline Dunne i tillegg til Joans Løvdal siste år. Med tre ansatte, med en kompetanse som utfyller hverandre blir organisasjonen mindre sårbar, og klar for ytterligere steg i arbeidet på vegne av Distriktsenergis medlemmer.

Årskonferansen i Loen

Vi ses mange av oss på årskonferansen til Distriktsenergi i Loen, og her som ellers i året oppfordrer jeg som styreleder til at medlemmene kontakter Distriktsenergi med ris og ros og kommer med innspill til prioriteringer.

Administrasjonens oppgaver må gjenspeile medlemmenes ønsker.

Link til årsmelding 2025 finner du her.