Amy og Kile-kostnadenes tilfeldige spill
Nå er det litt tid siden ekstremværet Amy utfordret mange av landets nettselskaper. Enkelte områder ble etterlatt som om det hadde smelt av en bombe der, og trærne knakk som fyrstikker. Nettselskapene leverte en fantastisk innsats for å få opp igjen strømmen til kunden så raskt som mulig. Men de samme nettselskapene får også en skikkelig Kile-kostnad til ulempe for egen inntektsramme og paradoksalt nok til fordel for de nettselskapene Amy bestemte seg for å ikke besøke. Sånn bør det ikke være.
Dette innlegget sto første gang i Europower
I Europower forteller Ledes toppsjef om alle de utfordringene uværet Amy gav selskapet og det fortelles at det handler om nesten 100 millioner alene på Lede.
Både toppsjefen i Lede og de erfaringer vi har med andre selskaper peker på at selskapene har ett fantastisk mannskap og at et ekstremvær som Amy gir de viktige erfaringer å ta med videre. Det er vel på mange måter det, som kjennetegner norske nettselskaper – de er rett og slett fantastisk dyktige i jobben sin.
Unntak for force-majeure
Vi har sagt dette før, men det bør være unntak for Kile-kostnader når selskapene møter en force -majeure hendelse. Det er ganske vanlig det. Men ikke i vår bransje.
Ifølge Meteorologisk institutt var ekstremværet Amy vurdert som en av de kraftigste uvær vi har opplevd de siste 25 år. Ikke noe småtteri altså. Det fikk også strømkundene erfare, der det var opp mot 150 000 kunder som mistet strømmen på det meste.
Ja, til Kile-ordningen. Ja, til en ordning som skal gi incentiver til å holde leveringspåliteligheten på et samfunnsøkonomisk godt nivå. Det vil si at nettselskapene må sette investeringene i nettet opp mot eventuelle utfall. Det er logikk i det og det funker sånn rimelig godt.
Men der stopper også logikken når selskapene står overfor ekstremvær de ikke kan gardere seg mot. Hele ordningens iboende logikk er basert på at man skal veie kostnadene med investeringen opp mot kostnadene med eventuelle utfall.
Du kan ikke – og det er heller ikke samfunnsøkonomisk – å investere seg bort fra ett hvert utfall. Du kan altså i praksis ikke investere deg bort fra et ekstremvær som Amy. Rammer Amy er du som nettselskap i trøbbel. Ordentlig trøbbel.
Rammer Amy løper selvfølgelig kostnadene for å gjenopprette nettet, som kostnader til materiell og økte kostnader til personell med videre. Sånn må det være.
Flaks eller uflaks
kompensasjon når strømmen har vært borte over en nærmere definert tidsgrense.
Og det som kanskje er enda mer underlig, er at de selskapene som hadde flaks og ikke ble rammet av Amy eller en tilsvarende krevende utfordring, de blir rikere på bekostning av de som ble rammet. Sånn fungerer inntektsrammereguleringen til RME. Når noen drar på seg kostnader, mens du slipper, da blir du mer effektiv og rammen din øker.
Slå det den som kan.
Her må det regelendringer til
Vi har tatt opp dette før uten at RME har valgt å endre på regelverket. Med hyppigere ekstremvær mener vi at denne diskusjonen må løftes ut av skuffen og opp på pulten.
Unntaket for Force-majeure må også gjelde for landets nettselskaper når ekstremværet treffer og Kile-kostnadene skal fordeles.
