Nasjonale sikkerhetshensyn foran i køen – naturligvis
Joda, i dagens verden, stiller vi oss bak regjeringens forslag om at noen virksomheter driver en virksomhet, som av nasjonale sikkerhetshensyn må kunne snike i nettkøen. Til frustrasjon for de som rykker bak i køen, men bra for AS Norge.
Vi er i den mest krevende geopolitisk situasjon vi har hatt siden andre verdenskrig, og det gjør at vi må tenke annerledes hva sikkerhet angår. I totalforsvarsåret rimer det derfor godt at noen virksomheter forsvarspolitisk er viktigere enn andre. Regjeringen har derfor sendt ut ett forslag om dette ut på høring.
Vi husker alle diskusjonen om ubåtbaser, og produsenter av våpen som har blitt satt i tilknytningskøen og har måttet vente på tur. Nå blir det en endring på det. Om virksomheten vurderes av Kongen i statsråd som å representere nasjonale sikkerhetshensyn.
Men som alltid, det er et alltid ett men
Den eller de som mister plassen sin i køen på bekostning av de som av nasjonale sikkerhetshensyn anses som viktigere, de har etter all sannsynlighet pådratt seg en rekke kostnader, som innbetaling av anleggsbidrag og utredningskostnader.
Utredningskostnadene og anleggsbidraget skal betales tilbake til den «forbigåtte» uten ugrunnet opphold fra det lokale nettselskapet. Det er selvfølgelig rimelig at den som mister plassen sin, skal få tilbake noe av innsatsen når en annen sniker lovlig i køen.
Og at det er nettselskapet som betaler dette, er på mange måter ett naturlig utgangspunkt. Men som sagt, det er ett men.
Dersom det nettselskapet betaler tilbake, må hentes inn av de lokale nettkundene over nettleien, er det ikke greit. Det kan ikke være de lokale nettkundene som skal ta kostnadene for vedtak begrunnet i nasjonale sikkerhetshensyn.
Hvorvidt dette innebærer betydelige beløp eller ikke, vil blant annet være avhengig av anleggsbidraget og utredningskostnadene kan kreves inn av den nye kunden som blir prioritert. Men hvorvidt nettselskapet kan dette, avhenger av om kostnadene har vært en direkte forutsetning for den nye kunden. Hvis ikke, får de heller ikke regningen. Den regningen mener vi heller ikke bør belastes de lokale nettkundene.
Det er heller ikke åpenbart hvordan det lokale nettselskapet skal hente inn pengene om andre nettselskap er involvert.
Uansett, bør det være slik at denne type beredskapskostnader utløst av nasjonale sikkerhetshensyn, bør henføres det store spleiselaget vi har gjennom transmisjonstariffen, eller at dette tas over statsbudsjettet.
Distriktsenergis høringssvar kan du lese her
