Regjeringen foreslår også å styrke Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) for å kunne ruste seg ytterligere mot utfordringer som vil angis i den første langtidsplanen for sivil beredskap, da særlig strøm og ekomutfall.
Videre foreslår regjeringen en frivillig ordning for vindkraftkommuner der staten forskutterer inntekter fra produksjonsavgiften på vindkraft.
Regjeringen opprettholder kuttet for utjevning av nettleien og bevilger heller ikke neste år noen penger til denne posten.
Regjeringen foreslår å justere Norgesprisen med fem øre, til 45 øre for hver kilowatttime. Dette vil si en økning på 12,5 % og vil gi en totalpris på 56 øre inklusive moms. Regjeringen foreslår dermed å regulere prisen i samsvar med det Stortinget vedtok i fjor, basert på både historiske priser og fremtidspriser. Norgespris omfatter også neste år de første 5 000 kWh med strømforbruk per måned per målepunkt for privatboliger og tilsvarende de første 1 000 kWh for fritidsboliger.
Energiminsteren fastholder at ordningen med Norgespris vil stå seg ut denne stortingsperioden, fram til stortingsvalget i 2029. Ingen overraskelse der altså.
Terskelverdien i strømstøtteordningen for strøm og fjernvarme foreslås prisjustert fra 77 øre til 79 øre per kWh, og man beholder grensen på 5 000 kWh per måned per målepunkt.
Departementet foreslår å bevilge 760 millioner kroner til en Norgespris for fjernvarme på 45 øre per kWh eksklusive avgift i 2027.
Hele strømstøtteordningen, som er Norgespris og de andre ordningene for strømstøtte, har en total ramme på 16,4 milliarder kroner i neste års statsbudsjett. Dette anslaget er kritisert av analytikere, som basert på prognoserte fremtidspriser, mener at totalkostnaden antakelig blir enda høyrere til neste år enn i år. Til sammenligning ble det budsjettert med 21,5 milliarder til strømstøtteordningene samlet sett for 2026 etter revidert statsbudsjett. Tor Reier Lilleholt i Volue anslår kostnaden til mellom 22 og 25 milliarder kroner neste år. En relativ stor forskjell til departementets beregninger altså. Tiden vil vise.
Effektivisering av behandling av kraft og nett
Regjeringens forslag legger opp til økt digitalisering, mindre manuelt arbeid og raskere konsesjonsbehandling i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I statsbudsjettet for 2027 foreslås det noen flere årsverk samt å styrke digitaliseringsarbeidet i NVE med 30 millioner kroner. Dermed skal de få behandlet flere saker raskere. Kunstig intelligens skal blant annet tas i bruk for å kontrollere om søknader er komplette. Dette mener Distriktsenergi er bra, og vi ser dette som en start på å følge opp «Kraftpakken» som regjeringen lanserte i august.
Videre foreslår regjeringen å starte et digitaliseringsarbeid i NVE og Reguleringsmyndigheten for energi (RME) for å forbedre den digitale samhandlingen i kraftbransjen. Målet er å redusere rapporteringsbyrden for næringslivet og legge til rette for en mer effektiv økonomisk regulering.
I dag tilfaller produksjonsavgiften vertskommunene, men inntektene kommer først når anlegget er satt i drift. For å forbedre situasjonen foreslår regjeringen en frivillig ordning der staten forskutterer inntekter fra produksjonsavgiften på landbasert vindkraft til vertskommunene fra byggestart og frem til anlegget er satt i full drift. Det årlige forskuddet utgjør 50 prosent av forventet avgift.
Regjeringen foreslår å styrke Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med 188,9 millioner kroner. Det er en økning på hele 17 prosent fra året før. Dette vil gjøre at man kan ruste seg ytterligere mot utfordringer som vil angis i den første langtidsplanen for sivil beredskap, da særlig strøm og ekomutfall.
Pengene skal brukes til å styrke responsen når angrep skjer, ansette flere folk og videreutvikle et varslingssystem for digital infrastruktur (VDI).
Regjeringen foreslår, på samme måte som i 2026 for regnskapsåret 2025, at det ikke tas ut utbytte fra foretaket i 2027 for regnskapsåret 2026. Det er stor etterspørsel etter nettkapasitet, og Statnett planlegger derfor betydelige investeringer i årene som kommer.
Nå skal regjeringen starte budsjettforhandlingene med flere forskjellige partier. I første omgang Sp, SV, Rødt og MDG, før budsjettet kan vedtas. Det vil si at budsjettforslaget derfor kan bli endret på mange måter underveis.
Vi venter spent på avklaringene med disse partiene og i mellomtiden skal vi lese budsjettet godt og møte opp i komiteene for å fortelle hvordan Distriktsenergi stiller seg til de forskjellige postene slik de fremkommer nå. For energipolitikken skal også regjeringens foreslåtte «kraftpakke» behandles utover i sesjonen, så det blir mange diskusjoner å følge med på fremover.
Budsjettforliket må være ferdig før endelig behandling i Stortinget 15. desember.
Link til foreslått statsbudsjett under Energidepartementet finner du her: