Fra kø til kapasitet: Bevegelse i nettpolitikken?
Under Arendalsuka samlet Distriktsenergi politikere, myndigheter, industri og nettselskaper til debatt om et spørsmål som blir stadig mer presserende: Er reguleringen og styringen av nettet rigget for den politikken Stortinget ønsker å gjennomføre? Debatten viste stor enighet om utfordringene.
Bakgrunnen er velkjent. Behovet for strøm øker raskt, samtidig som kapasiteten i nettet mange steder er sprengt. Prognoser peker mot en økning i strømforbruket på om lag 40 prosent innen 2040, og flere virksomheter opplever allerede at manglende nettkapasitet setter en stopper for både etableringer og elektrifisering.
Riksrevisor Karl Erik Schjøtt-Pedersen innledet debatten med å trekke opp hovedlinjene fra Riksrevisjonens rapport om nettkapasitet. Budskapet var tydelig: Kapasiteten i store deler av strømnettet er ikke god nok, og konsekvensene rammer både næringsutvikling, regional utvikling og det grønne skiftet. Flere aktører risikerer å vente i mange år på nødvendig nettilknytning. Samtidig understreket Schjøtt-Pedersen at utfordringene ikke skyldes manglende vilje, men et system som i for stor grad har vært rigget for å reagere på behov som allerede har oppstått, fremfor å bygge kapasitet i forkant. Regulering, planlegging og investeringer har ikke holdt tritt med utviklingen.
Viktige signaler fra regjeringen
Bare dager før debatten presenterte regjeringen flere tiltak for å få fart på nettutbyggingen. Statssekretær Marte Haabeth Grindaker pekte på at de lange prosessene har bygget seg opp over tid gjennom stadig flere krav, hensyn og utredninger. Målet er nå å halvere tiden det tar å bygge ut regional- og transmisjonsnett. Ifølge regjeringen krever dette både enklere prosesser og tydeligere prioriteringer. Det ble også understreket at arbeidet langt fra er ferdig, og at ytterligere tiltak vil være nødvendige for å få ned køene og øke tilknytningstakten.
For Distriktsenergi er dette et viktig signal. Nettutbygging har i mange år vært preget av lange behandlingstider og manglende gjennomføringsevne. Når statsministeren løfter strømnettutbygging som et nasjonalt byggeprosjekt, er det et uttrykk for en ny erkjennelse av hvilken rolle nettet spiller for verdiskaping og omstilling.
Kapasitet er ikke nok, reguleringen må også virke
En sentral del av debatten handlet om reguleringen av nettselskapene. Her var budskapet fra både nettselskapene og industrien at dagens modell ikke alltid gir de riktige insentivene.
Distriktsenergis styreleder Halvard Fjeldvær pekte på at selskaper som investerer i nettutbygging og legger til rette for ny produksjon og nytt forbruk, ofte opplever at reguleringen slår negativt ut på effektivitet og økonomi. Resultatet kan bli at selskaper som faktisk gjennomfører samfunnsoppdraget sitt, kommer dårligere ut enn de som investerer mindre.
Samtidig vokser forskjellene i nettleie mellom ulike deler av landet. I debatten ble det vist til at noen kunder betaler flere ganger så mye som andre for nettjenestene. Fjeldvær løftet derfor fram Distriktsenergis forslag om en enkel brukerfinansiert modell som kan bidra til å jevne ut forskjellene og samtidig støtte nødvendig nettutvikling.
NVE-direktør Kjetil Lund var enig i at reguleringen må videreutvikles. Han understreket at reguleringen ikke er ferdigstøpt, og at det er naturlig å justere den når utfordringene endrer seg. Samtidig advarte han mot å glemme betydningen av effektiv ressursbruk og kostnadskontroll i møte med store investeringsbehov fremover.
Alle er enige om utfordringen
Et gjennomgående trekk ved debatten var hvor stor enighet det faktisk var om beskrivelsen av virkeligheten her og nå. Industri, nettselskaper, myndigheter og politikere er enige om at Norge trenger mer strømnett, raskere prosesser og bedre utnyttelse av kapasiteten som allerede finnes.
Uenigheten handler i større grad om hvordan kostnadene skal fordeles og hvilke virkemidler som gir de riktige insentivene. Det gjelder både reguleringen av nettselskapene, tariffsystemet og balansen mellom tempo, lokal forankring og hensynet til natur og andre interesser.
Likevel satt mange igjen med et inntrykk av at noe er i ferd med å endre seg. Debatten viste at tiden for utredninger alene er i ferd med å renne ut. Nå forventes handling.
For Distriktsenergi er budskapet klart: Norge trenger mer nett, raskere nett og en regulering som belønner investeringer som bidrar til omstilling og verdiskaping. Først da kan vi gå fra kø til kapasitet.
