Kom deg videre, Poen

Saken ble første gang publisert i Europower.

For å starte med noe Poen har rett i. Vi hadde ikke opprettet 70 ulike nettselskaper i Norge dersom vi hadde begynt i dag, sier hun. Nei selvfølgelig hadde vi ikke det. Kanskje vi hadde klart oss med ett selskap om vi startet på nytt? Ett Statnett for alle? Men det er også helt uinteressant.

Vi har vel 70 nettselskaper. 70 selskaper med hver sin historie. Først og fremst med kommunale eiere, verdier og mål for fremtidens utvikling i nettopp sitt område. De vet hvorfor de sitter med eierskapet. De vil utvikle regionen og de vil høste avkastning på kapitalen investert til gode kommunale formål.

De vet også som eiere, at dersom nettselskapet de eier ikke leverer i dag eller for framtiden, er det kroken på døra.

Alle nettselskap i Norge har på agendaen, om de har det som skal til for å gjøre jobben godt fremover? Spørsmål som, skal vi søke mer samarbeid, skal vi fusjonere eller skal vi fortsette som før?

Da er vi inne på kjernen. Poens tilnærming om at veien til lykke for bransjen er færre nettselskaper, er en gedigen mistillit mot de som i dag eier nettselskapenes evne til å styre disse.

Det andre er at landets nettselskaper, alle som en, er kanskje den mest regeltro bransjen vi har i Norge. De gjør jobben sin. Alle som en.

Dersom det i nettselskapenes styrerom høster usikkerhet om dette siste, vil de ta grep.

Så la oss se litt på begrunnelsen til Poens versjon av, «at for øvrig må Karthago ødelegges», pakket inn som «for øvrig har vi for mange nettselskaper i Norge».

Det vi har registrert i Distriktsenergi er at påstanden fra Poen er den samme, mens begrunnelsen endres. Påstanden om at lykken er færre nettselskaper har hengt på beredskapshensyn, på evnen til å finansiere fremtidens investeringer, og ikke minst på utfordringene rundt en økende digitalisering av bransjen. Altså, skal man få til disse tingene må man jo være store selskaper, uten at vi vet hvor store naturligvis. Men ikke 70 i hvert fall, men kanskje 10-20 sier Poen.

Beredskapshensynet

Alle selskapene må møte myndighetenes krav og reguleringer. Alle selskapene må gå gjennom egne risikoanalyser og iverksette tiltak for å møte klassiske beredskapsbehov og vurdere hva den nye geopolitiske situasjonen betyr for beredskapen hos landets nettselskaper.

Vi er jo gode på klassisk beredskap. Samtidig opplever vi at en samlet bransje bereder grunnen for hva som bør gjøres, og ikke gjøres for å være beredt på eventuell terror eller lignende på grunn av en ny og utfordrende geopolisk situasjon.

Også myndighetene er ute etter svar og det vurderes nye krav til bransjen om fysisk sikring av anlegg og andre sikkerhetspolitiske tilnærminger for å møte en mer krevende verden.

Poen derimot, mener hun har mer peiling på beredskap fra Stavanger og Elvia fra Oslo, og BKK fra Bergen enn det Bindal har fra Bindal, det Svorka har fra Surnadal, og det Barents Nett har fra Vadsø og Kirkenes.

Nei, det er ikke slik.

Antagelig er det gode grunner for det motsatte. Det skal mye til for å matche lokalkunnskapen til disse selskapene.

Det er likevel ikke mitt poeng å sette større og mindre opp imot hverandre når det gjelder beredskap. Poenget er nemlig at her må det gjøres en jobb i lag. I sum er vi sterkere om vi samarbeider og hjelper hverandre med styrker og eventuelle svakheter.

Det å peke på andre med et syltynt grunnlag å hevde at dette kan vi og ikke dere, gir ikke grobunn for dette helt nødvendige samarbeidet i en mer krevende verden.

Det er litt 2015.

Poen trekker i tvil de mindre selskapenes evne til å finansiere opp de prosjektene som selskapene står i. Hvor kom den fra?

Vår erfaring er at i snitt har de mindre selskapene en høyere egenkapitalandel enn de større. Likevel er hovedpoenget at alle selskapene må finansiere opp prosjekter i forhold til størrelse.

Her vil finansieringsmulighetene variere fra selskap til selskap, hvor stort område er og hvilke prosjekter de må ta tak i. Det er ikke noe skille i størrelse som trekker en svart eller rød finansieringslinje mellom stor og liten her.

Hva så med digitalisering?

Her er Poen inne på noe. Skal man henge med som nettselskap i denne bransjen, må man møte digitaliseringsutfordringene fremover. Det har hun helt rett i.

Men det gjelder alle som en, stor som liten.

I Distriktsenergi er vi helt klare på dette. Nå går digitaliseringstoget. Det må alle være med på. Man må ikke nødvendigvis kjøre toget, men man må gå på og ikke stå igjen på perrongen.

Noen møter disse utfordringen i eget selskap og kjøper tjenester de trenger, mens andre går inn i samarbeidsordninger, som Nettalliansen.

Men også her er poenget at det er tullete å sette bransjen i bås definert som stor eller liten.

For uansett hva Poen har med seg av glimrende egenskaper inn i bransjen, tror vi ikke hun er utstyrt med egenskaper, som gjør at hun kan peke på hvilke selskaper som er fremst i bransjen om 10 år? Det vil bare utviklingen vise og om dette er mindre eller større selskaper gjenstår å se.

Nå kan både store og mindre selskaper gjøre gode og mindre gode investeringer. Det handler om folk, kompetanse og strategier.

Vi tenker for øvrig at det er greit å ha følgende med seg i kofferten før man gjentar at Karthago skal ødelegges;

Selskapene tar ansvar og har ansvar uansett størrelse.

Selskapene vurderer fremtiden fortløpende og ønskes det sammenslåinger gjøres det fordi man opplever at selskapene, kundene og de ansatte i sum er tjent med dette.

Det er for øvrig fristende å vise til Lyses eget nettselskaps sjef i Lnett, Trond Winters uttalelse om samarbeidet de har med Fagne,

«derfor har vi som strategi å være en attraktiv partner og søke samarbeid med andre der det kan gi gjensidig nytte og verdi for våre eiere og kunder»

En forbilledlig tilnærming fra Lnett der tenker vi.