Politisk viktige saker

Skaper uro. Det er i dag betydelige forskjeller i tariffene mellom ulike deler av landet. Ettersom kostnadene for nettet synker med antall kunder som deler på regningen, betaler innbyggere i distriktene jevnt over betydelig mer enn kunder i tettbygde strøk. Annen infrastruktur som post og vei er i dag basert på prinsippet om likebetaling, uavhengig av bosted.
Nasjonale mål. Når Norge skal elektrifiseres ytterligere, er det et viktig prinsipp at regningen deles på fellesskapet, heller enn at den bæres av innbyggere i områdene som bidrar med den viktigste innsatsfaktoren for elektrifiseringen, altså kraftproduksjonen. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av en utjevning blir trolig betydelig.
Forenkling. Likere nettleie vil være lett å administrere. Det er i dag en ordning for slik fordeling hos RME, som kan benyttes. I tillegg nevner vi at likere nettleie er forenelig med effekttariffering, som vi opplever nå er viktigere enn før etter at Norgespris er innført.

Redusere nettleien for de dyreste selskapene – ikke løfte de billigste

I Distriktsenergi har vi i vårt forslag til utjevningsordning ikke bedt om at de billigste selskapene skal løftes opp til gjennomsnittet – de skal fortsatt være billige. Men det vi ber om er at de dyreste selskapene, som i praksis ligger i områder med krevende topografi, og i snitt færre til å betale regningen, disse kundene må få redusert nettleien i retning gjennomsnittet. Det er enkelt og billig om man vil. Distriktsenergi foreslår en brukerfinansiert ordning.

Likere nettleie gir ikke mindre effektive selskaper

Det hender vi hører at dersom man utjevner nettleien gir dette høyere nettleie enn dersom man ikke utjevner nettleien. Dette er åpenbart feil.

Nettreguleringen innebærer at selskapene sammenlignes i en konkurranse om å være mest effektivt, og har sammenheng med de konkrete kostnader selskapet har , ikke størrelsen på nettleien. Den effektiviteten selskapene oppnår i sammenligning med andre selskaper er avgjørende for størrelsen på avkastningen til selskapets eiere. Selskapene vil dermed tilstrebe å være kostnadseffektive uavhengig av om de har høy eller lav nettleie.

Det er altså ikke slik at et selskap med høy nettleie er mindre effektivt enn ett selskap med lav nettleie. I praksis er det slik at et selskap som over tid er svært ineffektivt vil ha utfordringer med å overleve, da selskapets eiere ikke vil få en avkastning som forventet.

Dersom det faktisk var slik at et selskap med lav nettleie kunne bruke mer penger enn nødvendig, ville dette egentlig betydd at alle nettselskaper med en «billige» nettleie i dag, kunne bruke penger de ellers ikke ville ha gjort. Slik er det selvfølgelig ikke. Med den tilnærmingen kunne de jo allerede i dag lent seg tilbake og brukt penger så de kom opp på samme nettleienivå som snittet.

DNV og Norges handelshøyskole peker på to tiltak for å få fart på investeringene i nett

Det ene punktet er en redusert normandel i reguleringen og det andre hensynet er en utjevning av nettleien. Her peker man altså på at en utjevning av nettleien også vil kunne være med på å gi fart på investeringene, gitt at reguleringen trekker i samme retning.

Det andre tiltaket det pekes på er å redusere normandelen. En redusert normandel innebærer at selskapene kan tillate seg å investere noe før enn i dag, med mindre ødeleggende konsekvenser for effektiviteten i reguleringen. Tiltaket bør derfor gjennomføres for å sikre en litt større sammenheng mellom behovet for å investere i nett og reguleringen. Selskapene blir ikke mindre effektive av dette, derimot vil man kunne investere tidligere.

Ønsker man tidligere investeringer i nettet, som på mange måter er et overordnet mål i dag, må reguleringen endres i en retning som favoriserer dette.

Utjevningsmodeller

Utjevningsordningen over statsbudsjettet har gjentatte ganger vist seg å være en salderingspost og har variert fra null kroner til 120 mill. kroner. I dag (2025) er den på bare 18 mill. kroner. Utjevning bør derfor løsrives fra statsbudsjettet.

Vi foreslår en brukerfinansiert modell, for eksempel ved å legge på ett øre på nettleien nasjonalt (slik som Enova-støtten). Det vil være tilstrekkelig til å kunne finansiere en varig og reell utjevning av nettleien (ca 800 mill. kr).

Dagens regulering regional- og distribusjonsnett – klare utfordringer!

Må ha et foroverlent system, for en ny tid.

Svakheter i regulering for både distribusjons- og regionalnettet, men distribusjonsnettet fungerer bedre.

Regionalnettet trenger et helt nytt system — ikke mer «flikking»

Normfaktoren bør endres = raskt tiltak

Må være foroverlent

Reguleringen ble utviklet i en tid hvor det var god kapasitet i nettet. Behovet var således å begrense investeringene, istedenfor å gi insentiver til å foreta investeringer, i tråd med de behov vi ser i dag.

Nå trenger vi en mer foroverlent regulering og ikke en regulering som premierer de selskapene som sitter stille og bruker minst mulig penger. Nå trenger selskapene å komme fremst i skoa og foreta nødvendige investeringer der en regulering gir insentiver til dette. Ellers blir det vanskelig å kreve at nettselskapene skal være foroverlent å bygge nytt nett raskere, og helst før behovet er prekært.

Svakheter i begge reguleringsmodeller – regionalnettet

På regionalnettet mener vi at reguleringen er så lite fungerende at den må ses på med helt nye øyne i tråd med dagens behov.

Reguleringen fungerer dårlig, fordi det er for få komponenter som sammenlignes og for få selskaper å se hen til. Dette kombinert med sprangvise investeringer gjør at enkelte selskapene får endret «effektivitet» med opptil 40 % fra ett år til et annet – uten at de nødvendigvis har endret noe som helst internt i selskapet.

Når kostnadene i tillegg har økt med 300-500 % over få år, blir dette nærmest helt bingo.

Svakheter i begge reguleringsmodeller – distribusjonsnettet

Innen distribusjonsnettet er det flere parametere som benyttes og flere selskaper å sammenligne mellom. Det gjør at det ikke blir like store utslag fra år til å pga reguleringen for dette nettet, men det er også eksempler på nettselskaper som i realiteten aldri kan klare å bli 100 % effektive selv om de skulle legge ned all drift.

Trenger nytt system

Det vanligste argumentet vi møter fra myndighetshold når selskapene skal investere og ikke klarer å regne dette hjem i modellen – er at «over tid» vil dette jevne seg ut. De som investerer tidlig og derigjennom reduserer effektiviteten vil bli mere effektive når selskapene de måles mot kommer etter og investerer de også, har vært myndighetenes gjennomgangsmelodi.

Dette argumentet holder ikke lengre. Det er et argument som faller på steingrunn på regionalnettet og dels på distribusjonsnettet. Med den usikkerhet og uklare utslag mange selskaper møter hvert eneste år, er det klart at systemet ikke har tålt «tidens tann».

Byråkratiet maler sent og vi har fremhevet at på regionalnettet må det en helt ny modell eller store endringer til, mens det er større muligheter for å forbedre modellen på distribusjonsnettet.

Normfaktoren bør endres

På begge nettnivå kan man som et raskt tiltak, som påpekt av Distriktsenergi og en rekke enkeltselskaper, endre den såkalte normfaktoren. Den bør allerede justeres til en 50/50-splitt, slik det var tidligere, ned fra dagens 30/70-splitt. Det vil si at bare halvparten av kostnadene blir utsatt for en delvis ikke-fungerende effektivitetskonkurranse og ikke 70% som i dag.

Dette vil bety at nettselskapene kan investere før, men allikevel ikke mer enn behovet er. Det er i dag store forskjeller i nettleien mellom ulike deler av landet, og disse forskjellene ser ut til å øke. Distriktsenergi peker derfor på behovet for å redusere nettleien for de dyreste selskapene, uten å øke den for de billigste.

Målet er en mer rettferdig fordeling, der innbyggere i distriktene ikke betaler uforholdsmessig mye sammenlignet med folk i tettbygde strøk. Dette bygger på prinsipper som allerede finnes innen andre samfunnskritiske tjenester, som mobiltelefoni og internett, hvor lik betaling gjelder uavhengig av bosted.

Innmatingstariffen bør gi inntekt i regionalt distribusjonsnett, og ikke henføres til transmisjonsnettet

I dag sendes fastleddet i innmatingstariffen videre til overliggende nett når produksjonen er koplet til regionalt distribusjonsnett. Innmatingstariffen bidrar altså ikke til kostnadsdekning i nettet der kraften mates inn, og der kostnadene for tilknytningen genereres.

Dette gir seg utslag i høyere tariff for kunder i regionalt distribusjonsnett med mye produksjon. Dette er urimelig. Særlig når en også kan legge til grunn at i disse områdene er også nettleien høyere enn i gjennomsnittet i Norge for øvrig.

Må øke kapasiteten mellom prisområder – (nord til sør)

Skaper frustrasjon og virker urettferdig – kan også virke konkurransevridende

Gir omdømme-utfordringer for bransjen

Enorme flaskehalsinntekter – som er et sykdomstegn

Statnett har ansvaret – og kan prioritere utbygging som trengs

Det er store kraftpriseforskjeller i Norge – og særlig mellom Nord og Sør

I Distriktsenergi er vi svært opptatt av utfordringene knyttet til store prisvariasjoner mellom områder i Norge. Selv om vi kan forklare prisforskjellene faglig, er det liten tvil om at disse forskjellene i pris er en av de viktigste – om ikke den viktigste – årsaken til at bransjen og energimarkedet er satt i et kritisk søkelys. Det trengs en plan som synligjør tiltak på kort og lang sikt, som vil redusere prisforskjellene mellom områder.

Omdømme-utfordringer

Prisforskjellene skaper stor frustrasjon, kan skape konkurransevridninger mellom områder, virker urettferdig og gir omdømme utfordringer.

Dessverre forventer vi at prisforskjellene mellom områder fortsetter og at disse tidvis vil være store. En vil da kunne oppleve at tilliten til markedet ytterligere svekkes, og at faren for kortsiktige løsninger som ikke er hensiktsmessige, vil treffe markedet på en lite gunstig måte.

Flaskehalsinntekter – et sykdomstegn

Distriktsenergi mener at markedet fortsatt er det beste virkemiddelet vi har i dag for å få satt en riktig pris hensyntatt den til enhver tid rådende forsyningssituasjon. Likevel underslår vi ikke at markedet, slik vi kjenner det fra tidligere, i dag har sine utfordringer. Nå må markedet få drahjelp.

De fleste er enige om at det må mere produksjon inn og at nettet må gjøres tilgjengelig for de som vil knyttes på dette. Men i den situasjonen vi er pr i dag, må vi også inn å hjelpe markedet gjennom å gjøre det vi kan med å redusere flaskehalsene mellom områder og derigjennom redusere prisforskjellene. Bare de enorme flaskehalsinntektene de siste årene forteller oss at her er det noe alvorlig galt.

Flaskehalsinntekter mellom prisområdene internt i Norge var på 224 millioner kroner i 2024, mens det pr. august i år (2025) allerede er oppe 356 millioner.

Statnett har ansvaret

Veldig høye flaskehalsinntekter betyr i praksis at flaskehalsene er for store, og at konkrete tiltak må iverksettes på kort og lang sikt. Dette er det Statnett som har ansvaret for, og vi forventer at disse følges opp raskt. Det er Statnett som kan prioritere de utbygginger som kan avhjelpe situasjonen, og det er primært Statnett som prioritere eventuelle øvrige forhold som igjen kan øke kapasiteten i nettet.

Se også:

Flaskehalsutfordringene-Statnett.pdf Brev til Statnett fra Distriktsenergi om å redusere prisforskjeller mellom områder

Søk

Viktige politiske tema:

Fra Distriktsenergi:

Utjevning av nettleien

Store forskjeller i nettleien i dag – og forskjellene blir større

Redusere nettleien for de dyreste selskapene – ikke løfte de billigste

Likere nettleie gir ikke mindre effektive selskaper