Tro, håp og kapasitet
Fra Arendals beste scene med god utsikt over Pollen i strålende solskinn, fikk vi bekreftet at Statnetts tilnærming til kapasitetsutfordringen i NO4, er ganske annerledes enn den nettselskapene rundt det såkalte Vestsnittet har.
Det er ikke å ta for hardt i at Tove Welle Haugland fra Lofotkraft undret seg over det som kan fremstå som en svært konservativ drift fra Statnetts side. Sjefen for det hele i Statnett, Elisabeth Vike Vardheim, gav uttrykk for at de var nok mer foroverlente enn man skulle tro. Og derfra ble det også gitt klart uttrykk for at egentlig burde vi slutte å si at nettet er fullt og viste til at det er reservert 60% økning av tilknytninger i Nord-Norge, og at det er lagt til rette for å bygge ett nett som skal tåle en slik økning.
Behov for en fot i bakken
Og Statnettsjefen understreket, at nå er det behov for å ta en fot i bakken og tenke oss om litt. Og ikke glem presiserte hun, at det er behov for mer kraftproduksjon i området.
Når det gjelder behovet for å tenke seg om litt fra Statnetts side, hadde Tove Welle Haugland fra Lofotkraft en klar tilnærming til at her må det tenkes fort og at det er gode muligheter for å knytte til flere kunder allerede nå. I hennes område har de levd med en grense på én megawatt. Det får man knapt tilknyttet ett ladeanlegg. Og Welle Haugland presiserte at det er stopp i samfunnsutviklingen i en stor boregion.
Slik ordstyrer opplevde debatten hadde vi på den ene siden Statnetts behov for kontroll, mot Lofotkraft og regionens behov for at Statnett slipper opp litt, og rett og slett stole på at de lokale selskapene i området har kontroll nok til å utnytte mulighetene som finnes i dagens nett.
For som det ble presisert at samspillet mellom de regionale nettselskapene som kjenner kundene og nettforholdene, som vet hvor aggregater er om disse trengs.
Mer bruk av tilknytning på vilkår?
Welle Haugland tok også til ordet for at det må benyttes tilknytning på vilkår i større grad enn i dag og at flere av deres kunder ikke har noe problem med dette, da de har alternativer som aggregater om nødvendig.
Statnett på sin side understreket at dette er komplisert, og at man kan ha undervurdert hvor krevende dette er. I verste fall kan tilknytning på vilkår bety at man ligger ute i måneder ved ett tørrår.
Vike Vardheim dro også fram hendelsen i Lofoten i 2025 hvor tre ledninger falt ut samtidig. En helt usannsynlig hendelse. Ett gigantisk utfall de ikke hadde sett før, som en begrunnelse for at de trekker i bremsen og oppleves en smule konservative.
Det kan hende vi er for konservative sa Statnettsjefen. Vi tør vi tro de lokale nettselskapene i området representert ved Lofotkraft og Wellan stiller seg bak den refleksjonen.
Siste ord er ikke sagt og partene er i dialog i påvente av gode løsninger og ett pilotprosjekt i samarbeid med Statnett er på trappene.
Diskusjonen må tas i det åpne rom
I Distriktsenergi sitter vi ikke på kunnskap om hvem som har rett i denne debatten og vet ikke hvor mye mer kapasitet det er å gå på eller om det «bare» er å tilknytte flere kunder på vilkår.
Men det vi er sikre på er at Statnett må utfordres på dette, og argumentene som benyttes må tas i det offentlige rom. Det er også bra for Statnett og det er bra for bransjens aktører ellers og ikke minst for de kundene som står i kø.
Vi satte derfor stor pris på at Statnett stilte opp i debatten sammen med Lofotkraft.
Dialog fremmer kunnskap og gode løsninger til alles beste.
Tro håp og kapasitet der altså.
