Regjeringen innfrir løftet om å endre reglene for funksjonelt skille

Energiselskaper organiseres ofte som et konsern hvor det både drives nettvirksomhet og annen virksomhet, som kraftproduksjon og -omsetning. Funksjonelt skille innebærer at personer i ledelsen i et nettforetak ikke kan delta i ledelsen i foretak som driver annen virksomhet innenfor konsernet. Det funksjonelle skillet avskjærer også morselskapets adgang til å instruere nettselskap i daglig drift eller beslutninger som gjelder utbygging eller oppgradering av nett.

Regjeringens forslag innebærer en endring i energiloven som utvider unntaket fra kravet om funksjonelt skille, og at kravet bare skal gjelder for nettselskaper med 100 000 eller flere nettkunder på tilsvarende nivå som i EU. I januar 2023 var det 89 nettselskaper i landet, hvor 83 av selskapene har færre enn 100 000 nettkunder. Det er altså seks nettselskaper som har 100 000 eller flere nettkunder.

– Den foreslåtte endringen vil føre til sparte kostnader for energikonsernene det gjelder. Ved å heve grensa legger vi også bedre til rette for at mindre nettselskaper kan gjennomføre samfunnsmessig ønskelige funksjoner, uttaler olje- og energiminister Terje Aasland i en pressemelding.

Aasland gjentar også budskapet han formidlet under fjorårets årskonferanse, om at regjeringen ønsker å fjerne et kostnadskrevende og unødvendig hinder for energiselskapene som selv vet best hvordan de skal organisere seg og bruke kompetansen og arbeidskraften sin.

Forventer at forslaget går gjennom

Distriktsenergi har hele veien vært klare og tydelige på at kravet til det funksjonelle skillet er fordyrende og byråkratiserende for mindre og mellomstore selskaper. Det er viktig at selskaper med begrenset antall ansatte kan bruke kompetansen på tvers av selskapene på alle nivåer i organisasjonen, for å redusere kostnadene og for å kunne utnytte den samlede kompetansen i konsernet på best mulig måte. Vi er derfor tilfredse med at det blir en realitet med regjeringens forslag.

Vi forventer at saken går gjennom i Stortinget. Det avhenger imidlertid at SV støtter forslaget. Det tror vi SV vil gjøre, siden forslaget er i tråd med standpunktet de har hatt i saken hele veien. I Lars Haltbrekkens innlegg fra Stortingets behandling den 16. mars 2018, der Stortinget diskuterte hvorvidt man burde øke innslagspunktet fra 10 000 kunder til 30 000 kunder, uttalte han blant annet følgende:

Vi får med dette stoppet en større sentralisering av kraftsektoren enn det man er pålagt fra EU, og mer byråkratisering enn det man er pålagt fra EU. Kraftselskaper med færre enn 30 000 kunder får nå muligheten til å slippe kravet om det funksjonelle skillet. Det vi gjør nå, er å finne praktiske løsninger som fungerer, og som bidrar til lokalt eierskap til infrastruktur, heller enn å ri prinsipper. Det er ingen åpenbar grunn til at norsk lovgivning skal være strengere enn den europeiske, som kun har krav om et skille for selskaper med mer enn 100 000 kunder.

Lars Haltbrekken

Saken er sendt energi- og miljøkomiteen for behandling med sikte på en lovendring før Stortinget tar sommerferie. Virkningstidspunktet for de nye reglene gjenstår og se, men vi drister oss til å gjette på 1. januar 2024 – kanskje tidligere. Med det sagt, spretter vi ikke champagnen før saken er vedtatt i Stortinget. Og når den tid forhåpentligvis kommer, forventer vi ingen ny omkamp om hvor terskelen skal være i fremtiden.