Må regne mer i høst enn på over 100 år for å fylle norske kraftmagasin

Administrerende direktør i Rauma Energi Alf Vee Midtun.
Administrerende direktør i Rauma Energi Alf Vee Midtun.
Strømprisen har doblet seg vil holde seg høy ut året med mindre det kommer fossregn over hele landet. - Alt er snudd opp ned. Nå betaler folk i hele landet vinterpriser for strømmen, sier administrerende direktør i Rauma Energi Alf Vee Midtun. Nå krever fagforeningen Industri Energi strengere krav til magasinfylling.

Høye strømpriser skaper spenning rundt prisene i vinter og i årene fremover. I fjor kostet en kilowattime strøm 25 øre. Nå er snittprisen 50 øre, opplyser NVE. – En vanlig husstand som bruker 20.000 kilowattimer årlig, har så langt betalt 1500 kroner mer for strømmen i 2018 enn i 2017, sier seniorrådgiver i NVE Gudmund Bartnes.

Rekordlav fyllingsgrad

– Strømprisen er høy, men situasjonen er den samme over hele landet. Jeg ser at det er prognoser som gir en gjennomsnittlig strømpris på omtrent 50 øre kilowattimen for siste halvår i år. Årsaken er at det veldig lite vann i vannmagasinene. Da blir det mindre vann å tappe til strømproduksjon, sier Midtun. Han forteller at kundene er forståelsesfulle. Alle har fått med seg at været har vært uvanlig tørt i vår og i sommer, sier han.

– Den første uka i august var vannstanden i de norske vannmagasinene på 60,9 prosent. Vanligvis er fyllingsgraden 80 prosent på denne tiden av året. I løpet av de siste 28 årene, har det bare vært målt lavere nivå to ganger, sier Midtun som mener det ikke er noen kraftkrise i Norge.

Her kan du se vannstand, vannføring og grunnvannstand på alle NVE sine målestasjoner.

Slutter å produsere strøm

Flere kraftprodusenter har sluttet å produsere strøm på grunn av vannmangel. Import av strøm til høye priser har allerede begynt.

– For Rauma Energi sin del er det akkurat nå kun kraftstasjonen på Verma som har tilnærmet normalproduksjon. Berild går så vidt og på Herje har vi ingen produksjon, sier Midtun. Han understreker at det ikke skyldes at Rauma Energi har produsert for mye kraft tidligere i år, men at de to kraftverkene har små magasiner.

Må regne mer enn noen gang

– Med tanke på den snørike vinteren vi hadde, kan det virke rart at vi er i en slik situasjon. Forklaringen er at en del av snøen la seg i lavlandet, og ikke i høyden der vannmagasinene ligger. I tillegg har vann som kunne blitt til milliarder kilowattimer strøm fordampet. Regnet har uteblitt. Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen fremover. Vanligvis kommer det betydelig med nedbør gjennom høstmånedene, men det må tas høyde for at den tørre værtypen kan vedvare, sier Midtun.

Det må ifølge NVE må det regne 50 prosent mer enn normalt resten av året for at magasinene skal komme tilbake til normalen innen nyttår.

Den første uka i august var vannstanden i de norske vannmagasinene på 60,9 prosent. Vanligvis er fyllingsgraden 80 prosent på denne tiden av året. I løpet av de siste 28 årene, har det bare vært målt lavere nivå to ganger. Så ille står det faktisk til at dersom vannmagasinene skal stabilisere seg på «normalt» nivå, må det regne enorme mengder i høst.

– Dersom det regner 50 prosent mer enn normalt resten av året, vil det bli normale nivå ved årsskiftet, sier seniorrådgiver i NVE, Gudmund Bartnes til NRK. Men dét er ikke sannsynlig ifølge Meteorologisk institutt. Det høyest som er målt en hel høst for hele Norge er 40 prosent mer nedbør enn normalt for høsten i snitt.

– Trappa kanskje ned litt mye

BKK, en av de store kraftprodusentene i landet, har for lengst merket den tørre sommeren. Halvparten av de 28 kraftstasjonene til BKK er ute av drift. Men handelssjefen tror at de får situasjonen under kontroll utover høsten og vinteren.

Ved inngangen av 2018 var magasina til BKK fulle. Til tross for tørkeperioden som starta i mai, produserte BKK mye strøm. Men i juli sa det stopp.

– Når vi ser i bakspeilet, så skulle vi ønsket at vi hadde vært mer forsiktige med produksjonen, og heller produsert mer nå når prisen er høy, sier Stein Erik Iversen i BKK, til NRK.

Vil tvinge kraftbransjen til å spare på vannet

Både bedrifter og forbrukere som bruker mye strøm er spente på prisene. Noen av de kraftigste advarslene kommer fra fagforeningen Industri Energi.

– Vi kan gå mot en katastrofal vinter. Vi risikerer strømkrise som i 2010, med ekstreme priser. Den gang opplevde vi i perioder korttidspriser opp i 14 kroner kilowattimen, sier spesialrådgiver Geir Vollsæter i Industri Energi til E24.

Han frykter at dyr strøm vil ramme norsk kraftkrevende industri, og ber politikerne ta sterkere grep for å unngå at magasinene tappes for langt ned.

– Nå bør myndighetene og politikerne vurdere hvor vi skal sette grensen for hvor langt ned kraftprodusentene kan tappe magasinene av kortsiktige profitthensyn, sier Vollsæter.

Kravet avvises av Olje- og energidepartementet, som viser til at strengere krav til minimumsfylling av vannreservoarene tvert imot vil kunne føre til høyere priser i snitt gjennom året.

– Forslaget om regulering av magasinene har vært reist en rekke ganger tidligere. Vi har normalt overskudd på kraft, og et skjerpet krav til minimumsfylling ville gi store tap i fornybar kraftproduksjon i de fleste år. Dette trekker i retning av høyere gjennomsnittspriser, sier politisk rådgiver Christian Haugen i Olje- og energidepartementet.

Haugen mener det ikke er noen kraftkrise i Norge nå, men erkjenner at det er mindre vann enn normalt i magasinene og at strømprisene er høyere enn normalt. Men usikkerhet om været er et grunnleggende trekk ved den norske kraftforsyningen, påpeker Haugen.

– Kraftprodusentenes beslutning om å produsere eller å spare vann må alltid tas under usikkerhet. For eksempel må faren for tørke og knapphet avveies mot faren for fulle magasiner og skadeflom, sier han.

Distriktsenergi mener

– Når det gjelder spørsmålet om regulering av vannmagasinene er vi helt på linje med OED, forteller daglig leder Knut Lockert til Distriktsenergi.no.

– Gjennom en slik foreslått regulering av vannmagasinene vil vi oppleve høyere kraftpriser da tilbudet i markedet reduseres. Vi vil oppleve en redusert mulighet til å bruke magasinene til å balansere kraftnettet og vi vil oppleve tidvis overløp i magasinene. Kort oppsummert vi vil få store samfunnsøkonomiske tap ved et slikt forslag. I Distriktsenergi oppleves det litt underlig at Industri Energi foreslår et system som vil gi de gjennomsnittlig høyere kraftpriser enn ellers. Dette selv om hensikten er å redusere prisen i de periodene det er lite vann i magasinene, skal det svært mye til for at dette kan kompensere for ulempene en slik regulering vil kunne medføre. Lite vann i magasinene i sommer har da også medført større grad av import en tidligere på samme tid, hvilket gjør at kablene til utlandet blir særdeles verdifulle for oss i en sårbar magasinsituasjon, sier Lockert.