Elektrifiseringen av Melkøya på vakleføtter ?
Rapporten varsler en svært krevende kraftsituasjon i Finnmark med tidvis skyhøye priser, dersom Melkøya elektrifiserer i tråd med regjeringens planer. Her varsles en gjennomsnittspris pr kWh i januar 2030 på vel 5 kroner og en årspris på 169 øre/kWh. Rapporten legger også til grunn at kraftprisen tidvis vil ligge opp mot pristaket på Nord Pool. Det blir bråk av sånt.
Manglende overføringsforbindelser utfordrer
Fra vår side kjenner vi igjen argumentene som peker på høyere kraftpriser på sikt nordpå. Vi har selv påpekt en rekke ganger at dagens lave kraftpriser nordpå fort kan bli historie. Våre argumenter har vært at det blir flere større uttakskunder i Nord-Norge, samt mindre import fra Sverige. Dette kombinert med lite vann og dårlige overføringsforbindelser til andre prisområder, har medført at vi har spurt om ikke Nord-Norge er på vei inn rett inn i en knipetangsmanøver.
Mange forhold peker i retning høyere priser nordpå og når vi vet at Melkøyas forbruk av strøm skal erstattes av vindkraft risikerer vi en skikkelig cocktail av argumenter som trolig betyr at EGT er inne på noe. Et forsiktig understatement må en kunne si at det er, når vi sier at vi skjønner problemstillingen er reist.
Vindkraft er bra, men
Vi er fan av vindkraft og vi håper virkelig at regjeringens målsetting om å øke produksjonen tilsvarende Melkøyas forbruk slår til, noe som vil presse gjennomsnittsprisen ned. Men hovedpoenget til EGT-gruppen er at det vil bli en enorm mangel på effekt i Finnmark, selv om planene med mere kraftproduksjon slår til. EGT peker på det åpenbare, når det er mangel på overføringskapasitet ut av prisområdet, da risikerer man svært høye priser når det ikke blåser. Elektrifiseringen av Melkøya vil kreve et jevnt høyt uttak av effekt, mens leveransen fra vindkraften vil variere med været. Med andre ord vil det oppstår en betydelig effektutfordring i disse periodene, hvor prisene forventes å skyte i været.
NO4 delt opp i to prisområder?
EGT-rapporten peker også på at NO4 kan bli delt opp i to prisområder, og om vi forstår det rett, er dette også en forutsetning for de dystre konklusjoner. Overskuddet vi har av produksjon i området rundt Narvik blir igjen prismessig i dette området og dermed settes prisen i Finnmark med mindre regulerbar produksjon tilgjengelig.
Det å spå framtidige kraftpriser er på mange måter det umuliges kunst. Likevel er konklusjonene fra rapporten er for alvorlige til at disse ikke tas på alvor.
Vi stiller oss derfor i køen av de som ønsker å gå rapporten i sømmene og kvalitetssikre denne. Det skylder vi befolkningen i Finnmark.