Når nettselskapenes beredskap settes på prøve – da hjelper selskapene hverandre, ikke flår hverandre
Det er flott å få entreprenørene opp og fram i beredskapsøyemed, men å snakke ned de viktige beredskapsavtalene nettselskapene har med hverandre som begrunnelse for en god intensjon om å samle montørberedskapen hos entreprenørene – den er drøy.
Innlegget sto først å lese i Energiteknikk
Det må innrømmes at sitatet i Energiteknikk (nedenfor) fra bransjedirektøren i Fornybar Norge, Jørgen Thaule måtte leses et par ganger. Her sto det å lese;
Han har vært kritisk til at nettselskaper på tilfeldige og muligens dyre måter låner ressurser fra andre nettselskaper for å rydde opp etter store hendelser, istedenfor å bruke ledig kapasitet hos entreprenørene.
Hjelpes
Dette er en påstand, slik vi ser det, og ikke noe annet. Ikke er det belegg for å hevde dette, og en slik tilnærming stemmer ikke med den virkeligheten vi opplever nettselskapene står i dag når det gjelder beredskap.
Det er gode grunner til at REN og Fornybar Norge ønsker å koordinere de samlede montør-ressursene hos entreprenørene. De uttaler selv at de i dag kannabaliserer på de samme folkene.
Det er en god intensjon og en tilnærming vi har den største forståelse for. I Distriktsenergi har vi selv pekt på utfordringen om at flere selskaper kan ha avtaler med de samme entreprenørene og at dette kan bli krevende om de samme selskapene trenger disse til samme tid.
Ferdige fremforhandlede avtaler som kan brukes ved større hendelser, og en koordinering av felles beredskapsgrupper, lyder supert. Og er det sikkert også. Dette må vi prøve, sier vi.
Men ikke benytt det samarbeidet nettselskapene har i dag gjennom å stille ressurser til hverandres rådighet, når dette trengs, som argument for en god ordning med entreprenørene. En slik avtale mellom Fornybar Norge, REN og entreprenørene må komme i tillegg til det avtaleverket nettselskapene har seg imellom i dag. Ikke istedenfor.
Hvorfor i tillegg til?
Det er særs gode grunner til at nettselskapene har avtaler seg imellom der de trår til med felles ressurser i krevende situasjoner.
I Distrikts-Norge, hvor vi vet at nettdriften er tøffest, er det sjelden kamp mellom entreprenørene om å gjøre disse jobbene i det øyeblikket større hendelser inntreffer. De er ofte ikke der. Og det er heller ikke slik at entreprenørene alltid har mulighet til å komme til området når det står på som verst. I et vidstrakt fylke som Finnmark finnes det kun en entreprenør. Da sier det seg selv at egenberedskapen må være til stede.
Derfor har nettselskapene avhengig av lokasjon og for så vidt avhengig av andre tilgjengelige ressurser egne folk til å ta et tak når utfordringen er som størst. De har folka til stede i stormens øye og kan sende disse ut straks det er forsvarlig.
Gjennom å kunne benytte naboen ressurser samtidig øker også selskapenes muligheter til å respondere så raskt som mulig. Dessuten er det også vanlig at nettselskapene har avtaler med selskaper utover eget «værvindu». En slik avtale har man f.eks mellom eierne i Nettalliansen, og mellom selskapene i Finnmark.
Nettselskapene stiller rett og slett opp for hverandre. Og tilnærmingen om tilfeldige og muligens dyre måter å gjenopprette feil på ved å låne ressurser fra andre nettselskaper virker ukjent for våre medlemmer. Nei, her ligger det avtaler i bunn til alle selskapenes beredskapsmessige fordel. Og betaling for tjenestene de er nedfelt i avtaler. Avtaler der utgangspunktet er at man hjelper hverandre, ikke flår hverandre.
Overskuddskapasitet
Merk også at for noen år siden, hadde vi en større diskusjon mellom bransje og myndigheter knyttet til i hvilken grad nettselskapene kunne sitte med såkalt overskuddskapasitet. Løsningen ble, heldigvis, at nettselskapene kan ha en viss overskuddskapasitet blant annet på grunn av behovet for å kunne møte beredskapen på best mulig måte.
Vi tror heller ikke at man skal undervurdere egne ansattes kjennskap til eget nett.
I artikkelen fremkommer det at Thaule legger til grunn at overkapasitet «det skal de strengt talt ikke ha». Her stiller han spørsmål ved hvorfor nettselskapene har slike avtaler seg imellom med å bidra under uvær og storm. Betyr det at det er overkapasitet spør han?
Ja det kan det bety i tråd med gjeldende regler, men det kan også bety at nettselskapene stopper alt annet planlagt arbeid i den perioden det er et behov etter avtalen å hjelpe naboen opp å komme opp igjen etter store nettutfordringer.
Det er utmerket at det blir bedre avtaler for kjøp av montørberedskapen hos entreprenørene. Det liker vi. For mange er det en god nøkkel til bedre beredskap.
Men nettselskapenes egne avtaler med bruk av hverandres ressurser, bør ikke i skuffen av den grunn. Her vil det kunne være et behov for begge deler.
Det er god beredskap.
