Det er bred enighet om at vi trenger mer nett og at det må gå raskere enn i dag. Sprengt nettkapasitet og lange tilknytningskøer er allerede en realitet flere steder. Derfor er det mye i forslagene fra både FrP og Høyre som peker i riktig retning. Raskere konsesjonsbehandling, enklere prosesser og bedre rammer for investeringer i teknologi er nødvendige grep.
Samtidig er vi tydelige på ett punkt: Å bruke politikk og regulering for å presse fram færre nettselskaper er feil vei å gå.
Både FrP og Høyre løfter fram færre nettselskaper som et tiltak for å få et mer effektivt nett. Distriktsenergi peker på at det ikke er noen tydelig sammenheng mellom størrelse og effektivitet i nettselskapene.
Vi mener det må være opp til eierne selv å vurdere om sammenslåing eller fusjon er riktig for selskapet og kundene. Det er derfor et svakt grunnlag for å føre en politikk som har som mål å redusere antall selskaper og legge snubletråder for noen nettselskaper på bekostning av andre, med mål om å bli kvitt disse.
Det må være opp til eierne selv å vurdere hva som er riktig organisering av selskapene. Forslag som i praksis gjør det mindre attraktivt å eie mindre selskaper, vil fort bety en overføring av verdier fra lokale eiere til større aktører. Det er et spor Distriktsenergi mener vi bør styre unna.
Diskusjonen om struktur handler ikke bare om effektivitet, den handler også om beredskap. Mindre nettselskaper og lokal tilstedeværelse kan gjøre kraftsystemet mer robust, et perspektiv vi mener fortjener større oppmerksomhet.
Mindre og mellomstore nettselskaper har ofte viktig lokalkunnskap, nærhet til kundene og kort vei fra beslutning til handling. I et beredskapsperspektiv er det en styrke at de som jobber i nettselskapene kjenner både topografien, kundene og hvordan de faktisk kommer fram når det gjelder. Det er ikke gitt at større selskaper, som i større grad setter ut deler av driften, er bedre rustet i slike situasjoner.
Distriktsenergi peker også på at mange nettselskaper allerede samarbeider tett og i økende grad for å hente ut stordriftsfordeler, blant annet innen drift, teknologi, utvikling og beredskap.
Det betyr at det finnes gode alternativer til konsolidering. Bransjen utvikler allerede løsninger som gir mer samarbeid og mer effektiv drift, uten at det krever at selskaper presses inn i fusjoner. Det gjør det vanskelig å se hvorfor tvang eller press om sammenslåinger skal være løsningen. For oss fremstår det som en gammeldags og utdatert tilnærming.
Det er samtidig viktig å si at vi støtter flere av forslagene som nå ligger på bordet.
Vi trenger:
Både FrP og Høyre peker på at dagens regulering ikke er godt nok tilpasset situasjonen vi står i nå. Reguleringen ble utviklet i en tid med god kapasitet i nettet, og er i dag ikke tilstrekkelig.
Når behovet for nett nå øker raskt, må reguleringen legge til rette for å støtte selskaper som investerer, utvikler og tar i bruk nye løsninger. Reguleringen gir i dag for svake insentiver til selskaper som ønsker å være fremoverlente og investere. Dette støtter Distriktsenergi.
Vi mener det derfor er behov for justeringer, blant annet i normandelen i inntektsreguleringen, slik at selskaper som går foran og investerer i nett og teknologi i større grad blir belønnet. Å gå fra dagens splitt på 30/70 til en 50/50 splitt vil redusere risikoen ved investeringer og på den måten legge til rette for å investere før og ikke senere.
Målet om mer nett raskere er vi helt enige i. Men løsningen er ikke å gjøre antall nettselskaper til et politisk mål. Vi trenger bedre regulering, raskere prosesser og større insentiver for innovasjon og samarbeid. Da får vi også et mer effektivt nett.
For Distriktsenergi er budskapet tydelig: Norge trenger mer nett, raskere prosesser og bedre regulering, ikke politisk press for å bli kvitt mindre nettselskaper.
Her kan du lese Distriktsenergis høringssvar til FrP og Høyre:
Høringssvar til FrP
Høringssvar til Høyre