Konsernsjefen i Telemark energi har rett – inntektsrammemodellen har store utfordringer
Nettselskapet Føre som er en del av Telemark energi konsernet, er smarte og gode på samarbeid og definitivt meget effektive. Likevel er selskapet i dag ikke 100% effektive når regnskapet speiles inn i RME´s reguleringsmodell. Frustrerende for konsernsjefen Jon Arne Mørch Jonassen selvfølgelig, som trakk fram dette paradokset i et møte med energiministeren, der også Distriktsenergi var til stede.
Saken sto først å lese i Europower
Fortsatt ett NM i å spare penger
Fra Distriktsenergis side vil vi påstå at problemet er enda større enn som så. Reguleringen bommer i for stor grad i sine målinger og den er fortsatt til fordel for de som gjør minst mulig. Fortsatt ett NM i å spare penger der altså.
Selskapene skal selvfølgelig være underlagt en monopolkontroll, men en utvikling som Mørch Jonassen beskriver om at alle prøver å tilpasse seg reguleringsmodellen og at dette har medført mer fokus på reguleringen og bokføringen enn på ingeniørkunsten er foruroligende.
Det må være slik at reguleringen underbygger de samfunnsøkonomiske rette investeringene. Lønner det seg for AS- Norge, bør reguleringen trekke i samme retning, også for det nettselskapet som skal stå for jobben: Det er slett ikke alltid tilfelle i dag.
Vi må ta på alvor at et selskap som Føre, har gjort det som er mulig av effektiviseringstiltak. Konsernsjefen bemerker at de allerede har tatt alle naturlige grep. De har nesten ikke folk igjen, de samarbeider og tar ut effektiviseringsgevinster gjennom samarbeidet med Lede. Likevel er ikke Føre lenger 100% effektive. Og vi er fullt ut enige at dette ikke skyldes Føres disponeringer, men en modell som ikke lenger gjør dette mulig for Føre.
Det er også slik at modellen ga Føre og flere selskaper en god tur nedover på effektiviseringskalaen når kabling ikke lenger var premiert i modellen. Selskapene og Føre inklusive hadde nøyaktig de samme kostnadene, men raste ned til godt under 100 % effektive etter denne justeringen i modellen. Dvs selve modellen var årsaken til dette og ikke et mindre effektivt Føre.
Det som kanskje er enda mer bekymringsfullt er svarene på kritikken fra RME. Det er som alltid et forsvar for et bestående. Svarene er generelle og i sum er ikke reguleringen så verst. Fra vår side mener vi at den er som verst når den treffer så feil som i Føres tilfelle, og svaret som gis til Europower på Mørch Jonassens kritikk gjør det enda verre.
Selskapene må bli mer effektive gjennom økt digitalisering, ulike samarbeidsløsninger og fusjoner.
Vi har sett Føres utvikling gjennom år og har ingen grunn til å betvile Føres virkelighetsforståelse. Vi tør derfor påstå at Føre allerede er av de fremste på digitalisering og vi vet at deres samarbeid gjennom sitt forhold til Lede er godt.
Da er det bare fusjoner som står igjen hvis vi skal følge RMEs generelle svar som også ser ut til å synliggjøre RME´s grunnsyn.
Det er etter vårt syn en bekreftelse på det Mørch Jonassen sier nemlig at modellen er til fordel for de store. Eller som det står i konsernsjefens hilsen til ministeren, at de små og mellomstore mister fotfeste i de øvre sjiktet. Det har ingen ting med reell effektivitet å gjøre, men med innrettingen av modellen.
Modellen premierer det å være stor – den bør være nøytral
Det er altså ikke slik at fusjonen som RME peker på skal gi sparte kroner for nettkundene i dette tilfelle, eller samfunnsøkonomiske gevinster for AS Norge. For lavere kostnader i faktiske kroner enn de Føre har, skal det mye til for å matche, men modellen favoriserer rett og slett det å være stor.
Modellen må være nøytral når det kommer til størrelse. Det er ikke regulators oppgave å aktivt dytte selskapene inn i fusjoner med inntektsrammemodellen som virkemiddel.
Det er også verdt å merke seg at på regionalnettet har inntektsrammemodellen spilt totalt fallitt, der en av hovedårsakene er at det er for få selskaper og enheter å sammenligne med. Med færre selskaper på distribusjonsnettet, vil vi fort komme i samme uføret der sammenligningsgrunnlaget ikke lenger fungerer.
Mørch Jonassen har videre et godt poeng som Distriktsenergi stiller seg bak, der det pekes på at forskjellig praksis f.eks med hensyn til avskrivingstider gjør sammenligningsgrunnlaget mellom selskaper med hensyn til effektivitet krevende. Det er hva du faktisk sparer av kroner og øre som må være avgjørende og ikke selve bokføringen. Dette er det mulig å gjøre noe med hvis RME virkelig vil.
Distriktsenergi har lenge forsøkt å få på agendaen at modellen må sees på med nye øyne. Modellen fungerte godt når den kom på nittitallet, når det var både nok energi og nettkapasitet til alle. I dag har vi en annen sits. Det nytter ikke lengre å flikke på modellen slik den er. Den bør bygges om med fremtidens behov som mål, og det bør være både teoretisk og faktisk mulig for alle selskap og klare å bli 100 % effektive. Dette mener vi er i Norges befolknings interesse og bør dermed også være et mål for RME.
Juster normandelen
Vi mener at RME allerede nå må justere normandelen til 50/50. Dette vil gjøre det lettere å investere i forkant og avdempe noen av utfordringene vi opplever i dag, samtidig som det viser handlingskraft fra regulators side.
Utover dette diskuterer vi hele veien endringer som fremmer effektive selskaper, og en modell som gjenspeiler dette uavhengig av størrelsen på selskapet.
