RME kan ikke forskjellsbehandle. Rimelig avkastning er en forutsetning, ikke et privilegium

Kronikken sto først i Europower

Egen avdeling for rammereguleringen

Men når alt kommer til alt, er hvert selskap sin egen lykkes smed og må jobbe for at rammebetingelsene treffer egen bedrift så godt som mulig. Der ligger vel også noe av grunnen til at de største selskapene ofte har en egen avdeling for rammereguleringen. 

Det er ikke åpenbart at man blir mer effektiv av det.  Men man lærer seg jo rammereguleringen og hva som er smart å gjøre for å treffe den så godt som mulig.

De litt mindre selskapene har ikke råd med egne avdelinger til å jobbe med rammebetingelser, for da blir de ineffektive i reguleringen og reduserer egen avkastning må vite. De må lene seg på sånne som oss – Distriktsenergi, som kan tale deres sak opp i dette. 

En ting er å være effektiv i rammereguleringen, en annen er å bruke mindre penger enn naboene i virkelighetens verden

Men mer effektiv i ordets rette forstand blir man først om selskapet betaler mindre for kobberet enn naboen, eller har færre ansatte til å gjøre samme jobben som de du konkurrerer med i effektivitetskonkurransen mellom monopolister.

For i virkelighetens verden blir man ikke mer effektiv om man endrer avskrivningstiden i regnskapet.  Og man blir ikke mindre effektiv når kabelparametere i trinn 2 ikke gjelder lenger, og man raser i effektivitet som følge av en slik regelendring.   Det antall kroner som går med til bedriftens arbeid påvirkes ikke av dette.

Regelendringer gir effektivitetsendringer

Og hva skjer dersom RME måtte velge å endre reguleringen totalt, f.eks i retning det har grublet på i årevis og la «effekt- distanse» komme inn som grunnlag?  Da spår vi det blir store endringer imellom hvilke selskaper som er effektive og mindre effektive.

Vi mener derfor at når man i bransjen snakker om at et selskap er «effektivt eller ikke» så bør vi gå litt varsomt i gangene, om det er bruken av antall kroner vi snakker om.

En viss ydmykhet når man peker på såkalte «ineffektive selskaper» må vi be om med andre ord. 

Statnett ber om penger

Nå kan vi lese at Statnett får økt inntektsrammen sin med milliarder på grunn av økte systemkostnader.  Vi skjønner at Statnett ber om dette.  Og når det er sagt kjøper vi RME´s begrunnelse for å gi de dette.

«Mye av kostnadsøkningen skyldes forhold utenfor Statnetts kontroll. For å sikre rimelig avkastning og nødvendige investeringer, vedtar vi kompensasjon, sier RME-direktør Tore Langset i en pressemelding».

Godt begrunnet av RME.  Det som likevel oppleves som en smule underlig, er at når andre ber om penger på grunn av forhold utenfor selskapets kontroll, synes veien til økt ramme fra RME og være veldig lang.  Vi snakker Kile og force-majeure, vi snakker ekstra utfordringer relatert til beredskap og vi kan snakke om nye offentlige pålegg som gir økte kostnader, som krav til å løfte et fjordspenn for eksempel.

Men igjen, vi kjøper RMEs begrunnelse – der de legger seg på å kompensere for forhold utenfor selskapets kontroll.

Det må jo gjelde for alle.

Elvia og Tensio ber om penger

Nå registrerer vi at Elvia og Tensio ber RME endre rammereguleringen fordi de får økte kostnader knyttet til bærekraftrapportering.  En kostnadsøkning ikke alle får.

I tråd med RMEs begrunnelse bør RME se nøye på denne søknaden, men da må de ta med seg at alle nettselskapene, stor som liten bør imøtekommes når det gjelder kostnader som ikke er påvirkbare.

For det er lett å glemme forskriftskravet som skal sikre at nettselskapene får «rimelig avkastning over tid ved effektiv drift».

Noen ganger er vi usikre på om RME har glemt dette, men ikke nå når det var Statnett som ba om penger. Så får vi se på hvilken hylle andre søknader fra landets nettselskaper blir lagt i når søknaden om økt inntektsramme er begrunnet i forhold de ikke kan påvirke selv.  I «godkjent hylla» eller i «nei hylla – dette gjelder ikke for dere».

Svaret bør være for alle – rett i godkjent hylla.