Europower forteller at Area nett har mest snøfokk, Sygnir har brattest terreng mens Jæren Everk har mest vind.
Det er selskapene i Distrikts-Norge som dominerer på listene over de som har mest snø, vind, frost, helning, utfordringer med skog mm. Vi har visst dette, og nå er det dokumentert igjen.
I en effektivitetskonkurranse mellom nettselskapene der trinn én sammenligner antall kunder, antall stasjoner og kilometer ledning vil de største selskapene vinne enhver konkurranse om man ikke legger inn litt av den virkelige verden inn i reguleringen.
Det har man forsøkt i trinn to som korrigerer for ulempene med å drifte under de tøffeste forholdene. Eller noen av ulempene i hvert fall.
Det er derfor vi har ett trinn to i reguleringen, som skal justere for krevende rammevilkår.
Ett trinn to vi i all beskjedenhet er opptatt av skal gi riktig og nok kompensasjon for ulempen i sammenligningskonkurransen som til slutt setter selskapenes effektivitets-skår.
Flere av de litt mindre selskapene er mer enn 100 % effektive, og det er vår påstand at dette skyldes to faktorer. Én, de er effektive og to, de får også en ok kompensasjon i trinn to.
For la det ikke være noen tvil om det. Enkelte selskaper med krevende nettforhold får ikke som fortjent. De ulempene de har, kompenserer det ikke for, og de må ta ulempen inn i reguleringen, der resultat er lavere effektivitet og lavere avkastning til eier. Ett eksempel på dette er ulempene enkelte nettselskaper har med reinsdyr i konsesjonsområdet.
De kostnadene må de bære inn i reguleringen og der vanker ingen oppgavevariabel som kompenserer i effektivitetskonkurransen. Årsaken er begrunnet med at det er få selskaper å sammenligne kostnader med. Det passer ikke inn i modellen rett og slett.
I Distriktsenergi følger vi alltid litt ekstra med når trinn to er gjenstand for diskusjon. For her treffer vi rett i hjerte av våre medlemmer. Slurves det her, risikerer Distrikt-Norges nettselskaper dårligere rammebetingelser enn de fortjener.
For som Europower fastslår i artikkelen og som vi kan lese oss til av det samme materiale.
Det eneste som er klart, er at det er nettselskapene i distriktene som har de tøffeste værmessige og topografiske belastningene. Og det er ingen av de største selskapene er med på denne listen.
Det er viktig og avgjørende informasjon når reguleringen skal forsøke å sammenligne selskapenes effektivitet i en konkurranse om å være best. Uten denne korreksjonen i trinn to, er en slik sammenligning helt uten verdi.
Med denne kunnskapen bør ikke bare ansvarlige myndigheter legge godt med ressurser i å sikre at trinn to fungerer etter intensjonen, men også landets politikere bør følge med i timen og se til at reguleringen fungerer etter formålet.
I motsatt fall får vi en dårligere energiforsyning og ett fattigere Norge.
Og nå vet vi hvem som jobber under de tøffeste forholdene. Det er nettselskapene i Distrikts-Norge.