Avtroppende Standal i Fornybar Norge om konsolideringer og tvilsomme rammebetingelser
Bård Standal påpeker at nettselskapene fremover står overfor store investeringsbehov, men dersom han dermed mener at kommunene som eier nettselskapene som resultat av dette må skyte penger inn i nettselskapet - da er han på ville veier. I hvert fall er energipolitikken i så fall på ville veier.
Kronikken sto første gang i EnergiWatch
Det er alltid befriende å lese intervjuer av avtroppende ledere fra spennende posisjoner i kraftbransjen. Hva mener de egentlig? Bård Standal mener ifølge EnergiWatch særlig to ting.
Kommunene som nettselskapenes eiere, kan tvingens til å putte egenkapital inn i nettselskapene, fordi disse står overfor store investeringer. Og han peker på «at dagens modell for å beregne inntektsrammeeffektivitet belønner større selskaper, noe som ytterligere kan drive fram strukturendringer».
Katta ut av sekken der altså.
Må kommunene påregne å legge penger inn i nettselskapet sitt?
Det tror ikke vi. Men det vi nå ser, er at resultat av trange kommunale budsjetter gjør at noen kommuner lukter på salg av selskapene sine, enten det er nettselskapet eller om man sitter på kraftproduksjon.
Hvorvidt det er smart eller ikke handler om den klassiske situasjonen, hva er smart i så henseende på kort sammenlignet med på lang sikt.
Men derfra til å måtte bruke av kommunebudsjettene for å sikre at nettselskapet gjør jobben sin – den er lang. I tillegg er den unødvendig, og en slik tilnærming beskriver egentlig en resignasjon. Da tror man ikke på myndighetene eller det regelverket disse skal forvalte.
Vi har en rammeregulering i dag som hegner om nettvirksomheten som monopolvirksomhet. Der heter det blant annet i NEM-forskriftens § 4-5 at inntektsrammen som RME fastsetter «skal over tid dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital, gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet».
Vår jobb som interesserorganisasjon handler om å sikre at dette faktisk gjennomføres i praksis. Det handler om hvordan reguleringen er skrudd sammen og det handler om at selskapene gjør seg fortjent til rimelig avkastning på investert kapital ved effektiv drift.
Vi har en brukerfinansiert nettutbygging i Norge. Og vi har en rammeregulering som skal sikre at nettselskapene kan hente inn pengene av brukerne de trenger for å gjøre jobben sin både når det gjelder nybygginger og når det gjelder drift og vedlikehold. Det er myndighetenes jobb og det er vår jobb å se til at dette skjer i praksis. Og det er myndighetens jobb å sikre at det ikke hentes inn mer penger enn nødvendig.
Vi diskuterer rammereguleringen med RME
Ja, vi har kranglet mye om dette med RME og det er en pågående diskusjon med myndighetene i dag om reguleringen er nok frampå for å sikre nødvendige investeringer fort nok. Men det er ikke på blokka at selskapenes eiere skal tvinges inn med penger for sikre at nettselskapene kan gjøre jobben sin. I så fall har monopolreguleringen spilt fallitt.
Dit vil vi ikke bransjen og dit vil ikke myndighetene.
Standals neste påstand, nemlig at inntektsrammereguleringen favoriserer de største selskapene er det nesten befriende å høre fra en som har hatt nestlederjobben i Fornybar Norge i lang tid.
Det har vi sagt i årevis. Nemlig at trinn 1 i reguleringen som måler antall kunder, nettstasjoner og kilometer ledning veier i overkant tungt i reguleringen i favør nettopp de største selskapene.
Nettreguleringen skal selvfølgelig være nøytral, så nøytral som mulig. Den skal jage på effektivitet og den skal underbygge at selskapene får gjort jobben sin dersom de er effektive og følger med i timen. Det gjelder stor som liten.
Når nesteleder i Fornybar Norge peker på at de store har fordeler av reguleringen, peker han samtidig på at reguleringen ikke er nøytral.
Det må være et minstekrav med nøytrale vilkår
Det må forventes av alle interesseorganisasjoner at de jobber for like vilkår for bransjens aktører. Eller?
Da må vi alle opp på hesten og sørge for dette. Både myndigheter og interesseorganisasjoner. At talsmenn for enkelte av de største selskapene kan mene noe annet, er jo ikke spesialt solidarisk, men vi skjønner jo hvorfor.
Merk likevel at når det kommer til effektivitet finner vi også flere mindre selskaper helt i toppen når man sammenlignes med andre. Dette til tross for at reguleringen favoriserer de større som Standal bemerker. Vår tilnærming er at det må bety at disse selskapene er ekstraordinært gode.
