Ti nettselskaper går sammen om å kreve endring i innmatingstariffen
Sygnir har sammen med 9 andre nettselskaper sendt et felles krav til Energidepartementet om at innmatingstariffen nå må endres. De sier "nok er nok!" Verdier som burde være igjen lokalt blir flyttet ut av regionen - og kundene deres må ta regningen.
Nettselskapene, som kommer fra ulike deler av landet, mener dagens ordning ved at produsentenes betaling til regionalnettet henføres transmisjonsnettet, slår skjevt ut. Dette gjelder særlig i områder med kraftoverskudd. Budskapet har støtte fra bransjeorganisasjonene Fornybar Norge, Distriktsenergi og Samfunnsbedriftene Energi.
– Vi eier nettet. Vi bygger det ut. Vi drifter det. Vi tar risikoen. Likevel må kundene våre betale mer i nettleie fordi deler av inntektene for jobben vi gjør, sendes videre i systemet. Det henger ikke på greip. I praksis blir vi straffet for å legge til rette for det grønne skiftet gjennom dagens regelverk, sier Bjørn Carlsen i Sygnir i en egen pressemelding.
Distriktsenergi støtter saken 100 %
Distriktsenergi har tatt opp problemstillingen med myndighetene ved mange forskjellige anledninger de siste 5 årene. Både ved brev, møter og gjennom media.
Det er derfor tilfredstillende å se at initiativet til disse 10 selskapene ser ut til å få ytterligere fart i saken. Vi registrerer i Europower.no at nettselskapenes «motstandskamp» har nådd NVE-sjefen, og at de lover å se på forslag til endring.
«Make it make sense»
Kjernen i saken er at nettselskap i områder med mye kraftproduksjon, gjennom dagens regulering fra RME, ikke får beholde hele nettleien fra kraftverk som er tilknyttet regionalnettet. En betydelig del av inntektene fra kraftverkskundene sendes videre til Statnett, mens nettselskapene sitter igjen med regningen og driftskostnadene. Ifølge Carlsen går Sygnir alene glipp av over 26 millioner kroner i året, noe som ville redusert nettleien betydelig for kundene.
– I praksis kan du sammenligne det med en kunde som spiser på en restaurant, og når han er ferdig, må gå over gaten og betale til en helt annen restaurant. «Make it make sense», sier Carlsen oppgitt. Han understreker at problemet blir særlig synlig i overskuddsområder der det bygges ut mye fornybar kraft.
Nettselskapene har tilknytningsplikt, og når nye kraftverk skal kobles til nettet, kan de ikke si nei. Dette krever store investeringer i utbygging, drift og vedlikehold, der kostnadene fordeles gjennom nettleien i området.
I en tid der Norge trenger mer fornybar kraft og mer nett for å lykkes med elektrifisering og klimaomstilling, mener Carlsen at rammevilkårene virker mot sin egen målsetting.
– I praksis går vi og kundene våre i minus for å utføre en tjeneste som staten pålegger oss. Pengene forsvinner videre i systemet, mens kostnadene blir værende lokalt. Disse midlene kunne bidratt til å holde nettleien lavere. I stedet får de motsatt effekt, sier Carlsen, som understreker at dette ikke bare gjelder Sygnir, men kraftoverskuddsområder over store deler av landet.
– Lokal aksept er også og vil bli mye viktigere, og denne saken undergraver hele dette fundamentet.
Dette forventer Distriktsenergi at også vil bli diskutert videre under Arendalsuka på arrangementet «Skeivheiter i energipolitikken – og konsekvensane for lokal aksept» på tirsdag 11. august kl 11:00-11:45 på Sognahuset i Havnegaten 4.
Krever endring
Målet med fellesbrevet til Energidepartementet er å få rettet opp en ordning som er helt utdatert og laget for en annen tid. Carlsen mener løsningen i utgangspunktet er enkel:
– Det dreier seg om en mindre justering i forskriften. Man må sørge for at nettleien fra kraftproduksjonen også blir værende i regionalnettet. Det er ikke mer komplisert enn det.
Til slutt handler saken om rettferdighet, mener han.
– Det handler om å sikre at kundene i distriktene ikke betaler mer enn nødvendig. Dagens ordning tapper lokalsamfunn for verdier. Nå mener vi at tiden er inne for å rette opp dette. Nok er nok.
