KILT-ordningen – tja?
Distriktsenergis mener at raskere nettilknytning er et riktig mål, men at vi gjennom KILT -ordningen risikerer å behandle symptomet i stedet for årsaken. Dersom køene i stor grad skyldes konsesjonsprosesser, saksbehandlingstid, mangel på nettkapasitet eller andre forhold utenfor nettselskapenes kontroll, vil en økonomisk straff eller bonus gjennom reguleringen ha begrenset effekt.
Distriktsenergi mener at reguleringen må være treffsikker, ta hensyn til ulike rammevilkår mellom selskapene og unngå å skape urimelige utslag for enkelte nettselskaper. Vi mener det er en reell risiko for at KILT-ordningen ikke treffer dette. Da blir KILT i så fall bare enda en ny byråkratisk ordning som ikke løser problemet den er ment for!
Vi frykter egentlig at ordningen kan slå geografisk skjevt ut og flytte oppmerksomheten bort fra de strukturelle utfordringene som faktisk forsinker nettilknytningen.
KILT-ordningen
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) kaller denne nye ordningen for KILT. Det vil si «Kostnad ved ikke levert tilknytning», som bevisst er laget som en parallell til KILE-ordningen – «Kostnad ved ikke levert energi». Energiteknikk melder at det nå bare mangler de siste detaljer før vedtaket går ut.
Tanken er at reguleringen skal ta hensyn til kostnadene som kan oppstå når kunder må vente lenge på nettilknytning, og dermed motivere nettselskapene til å redusere ventetidene. Ordningen beskrives av RME som en måte å «belønne nettselskaper som knytter til kunder raskere». I realiteten er dette ikke en «gulrot», men mer å definere som en «pisk» hvis du ikke treffer målsetningene som RME definerer .
Hvorfor er Distriktsenergi skeptiske?
Det er dette som Distriktsenergi hele tiden har vært skeptisk til. RME kaller dette et insentiv som skal gi et positivt innslag. De fleste nettselskaper ser det bare som en ren straff, og de forstår ikke helt hvorfor RME mener det er behov for å straffe noen. Nettselskapene har ikke bare økonomiske insentiver som beveger grunn når de jobber med tilknytning. De har krav fra mange forskjellige hold samtidig slik som lokalt næringsliv, private kunder, politikere og sitt eget styre.
Nettselskaper frykter at straff for andres forsinkelser
Flere nettselskaper tok til orde for at selskaper med stor aktivitet og mange tilknytningsforespørsler kommer dårlig ut i denne ordningen. Videre er frykten stor for at nettselskaper skal straffes for forhold som er utenfor deres kontroll.
Til Europower sier Vegard Strand i Tensio at «dette ligner på ansvarsfordelingen vi kjenner fra før, hvor nettselskapet skylder på Statnett, Statnett skylder på manglende strøm, og nettselskapet til slutt blir sittende med hele ansvaret.»
Se link til artikkel fra Europower her
Er bransjen ikke for målet om raskere tilknytning?
Distriktsenergi har aldri vært imot målet om raskere nettilknytning. Tvert imot er organisasjonen enig i at ventetidene må ned. Skepsisen handler først og fremst om hvordan virkemiddelet er utformet. Her er noen av utfordringene vi mener bør trekkes frem:
1. Feil adressert problem
Distriktsenergi har argumentert for at forsinkelser ofte skyldes forhold nettselskapene ikke styrer:
- lange konsesjonsprosesser hos NVE og andre myndigheter
- lang saksbehandlingstid
- manglende kapasitet i transmisjonsnettet
- lange leveringstider på materiell og komponenter
- kraftig vekst i etterspørselen etter nettkapasitet
Dersom disse forholdene er den egentlige årsaken til køene, blir det etter Distriktsenergis syn urimelig å straffe nettselskapene økonomisk.
2. Risiko for at «gulroten» blir en straff
Distriktsenergi har pekt på at KILT i praksis kan fungere som en økonomisk straff for selskaper med stor tilknytningskø. Selv om RME omtaler ordningen som en belønning, vil selskaper som ikke når målene kunne få redusert tillatt inntekt.
3. Geografiske forskjeller slår skjevt ut
Et sentralt argument fra Distriktsenergi er at nettselskaper i vekstområder naturlig vil få flere tilknytningssøknader og dermed større køer enn selskaper i områder med lavere vekst.
Resultatet kan bli at selskaper i attraktive områder får dårligere reguleringsmessige resultater, ikke fordi de gjør en dårligere jobb, men fordi de har flere kunder som ønsker tilknytning.
4. Dagens regulering gir ikke insentiver til tidlige investeringer
Distriktsenergi har gjennom flere år argumentert for at inntektsrammereguleringen i stor grad premierer lave kostnader og gjør det vanskelig å bygge nett i forkant av behovet. Da fremstår det som selvmotsigende å straffe selskaper for manglende kapasitet når reguleringen samtidig har gitt begrensede insentiver til proaktiv nettutbygging.
5. Fare for mer byråkrati
På vårt eget arrangement Nettreguleringsdagen 2026 som ble avholdt i september, løftet vi frem at det trengs tiltak som faktisk gir mer nett raskere, og stilte spørsmål ved om økonomiske insentiver knyttet til raskere tilknytning i realiteten bare vil skape mer rapportering, flere målinger og mer byråkrati. Det vil i så fall virke mot sin hensikt.
