Statsbudsjettet – til det bedre
Regjeringen la i dag fram et statsbudsjett som peker i en litt mere positiv retning for fornybarsatsingen enn de to foregående årene.
Særlig vil vi peke på at høyprisbidraget har fått en sluttdato, gledelig nok allerede fra 1. oktober i år. Det settes også av ekstra penger til konsesjonsmyndighetene til både folk og til økt digitalisering for å sikre raskere konsesjonsbehandling, mens posten for utjevningen av nettleien forunderlig nok er redusert fra i fjor.
Høyprisbidraget
Det er flott at høyprisbidraget fjernes allerede fra 1. oktober i år. Når høyprisbidraget kom, ble det skapt en stor usikkerhet med hensyn til å investere i Norge. Mange investorer mener dette skapte varige sår for forutsigbarheten, som ville være skadelig for fornybarsatsingen i Norge over lang tid. Det er derfor viktig at Stortinget understreker at høyprisbidraget er borte for godt, slik at dette ikke på et eller annet tidspunkt trekkes opp igjen av skuffen. Betydningen av forutsigbarhet kan ikke understrekes sterkt nok i en bransje som investerer for mange år fremover.
Effektiv grunnrente på vindkraft på 35 %
Hvorvidt budsjettet likevel tar inn over seg de klimamål vi skal nå innen 2030, det vil åpenbart bli diskutert fremover. Særlig forventer vi en diskusjon rundt innføringen av effektiv grunnrenteskatt på vindkraft på 35 %. Det faktum at det legges opp til at minst halvparten av inntektene skal gå til kommunene er bra, men det for tidlig å si noe bastant fra vår side om dette forslaget er godt nok til å sikre forutsigbare og «levelige» rammevilkår for vindkraften fremover.
Vi minner om at klimamålene mot 2030 ikke nås uten at vindkraften på land er lønnsom. Dette forslaget vil definitivt bli av de sakene Stortinget må se nærmere på der forutsigbarhet og en nøytralt utformet skatt må på dagsorden. Hvorvidt overgangsordningene er gode nok, er det litt for tidlig å si noe sikkert om.
18 millioner til utjevning av nettleien
Når det gjelder utjevning av nettleien velger regjeringen å redusere denne potten fra i fjor med 2 millioner, fra 20 til 18 millioner. Det opplever vi som en underlig prioritering, all den stund regjeringen i Hurdalserklæringen har utjevning av nettleien som en av sine fanesaker.
Vi kan velge å tolke det slik at disse 18 millionene er satt av i år i påvente av en ny reell og varig utjevningsordning, som lovet, eller man kan velge å se på dette som en melding om at regjeringen legger bort et av løftene sine i regjeringserklæringen. Vi velger å tro at dette er starten på en ny og varig utjevningsordning, og at statsbudsjettet allerede neste år vil bekrefte dette. Vi forventer at regjeringen leverer her som lovet.
Strømstøtteordningen forlenges ut hele 2024
Vi har hele veien vært tilhenger av strømstøtteordningen, dog med noen skjær underveis hva kostnader og ansvar angår. Men ordningen er i all hovedsak god.
Innslagspunktet for ordningen økes fra 70 til 73 øre KWh. Det begrunnes med prisoppgangen i samfunnet for øvrig. Det samme gjelder elavgiften som går opp fra 15,84 øre til 16,44 øre KWh. Fra vår side har vi over tid forfektet at elavgiften er i høyeste laget og især i perioder med særs høye strømpriser.
Kraftprisene siste år har variert voldsomt, og for deler av landet har siste måned gitt nesten gratis strøm. Men vi nærmer oss vinteren og det forventes høyere kraftpriser og derav er det satt 9,75 milliarder til strømstøtteordningen. Fra vår side vil vi be regjeringen redusere elavgiften i perioder med særlig høye kraftpriser, slik en har erfaring fra tidligere.
Regjeringen vil styrke raskere utbygging av nettet
Bevillingen til energimyndighetene går opp med 140 millioner og dette skal gi opp mot 80 nye stillinger. Dette er bra og med en slik satsning på saksbehandlerkapasiteten bør dette bety at tiden for at saker ligger i måneder før de får en saksbehandler snart er forbi.
Vi kunne tenke oss at det også sto noe om at nettreguleringen må endres i retning av at det skal lønne seg å få opp farten for nettselskapene og ikke slik som vi ser i dag, at det lønner seg å vente med investeringene så lenge som mulig for på den måten å bli et effektivt nettselskap.
Budsjettet trenger flertall
Det er nær konsensus på Stortinget om at det trengs mere nett og mere fornybar kraft i Norge. Det må til for å tekkes et betydelig antall kunder som venter på nettilknytning og for å bidra til at vi når klimamålene. Hvorvidt statsbudsjettet leverer godt nok på dette punktet kan åpenbart diskuteres.
Nå skal regjeringen sikre flertall til budsjettet og det er vårt håp at eventuelle endringer trekker i retning av et enda mere offensivt statsbudsjett hva klimamålene angår, vel vitende om at 2030 er rett rundt hjørnet.
