Statnett – ikke tull med K-faktoren
Distriktsenergis utgangspunkt for de foreslåtte endringene i transmisjonstariffen er; ikke reduser verdien av K-faktoren og gi gjerne industrien en rabatt på nettleien – gitt at rabatten gjenspeiler den fordelen nettet får gjennom reduserte investeringer.
Statnett hadde en større høringsrunde rundt foreslåtte endringer i transmisjonstariffen i mars i fjor som vi naturligvis svarte ut her.
Deretter ønsket Statnett ytterligere innspill rundt utformingen av ett nytt fastledd og rundt en ny generell avkortning i tariffens faste ledd på gitte vilkår, som vi har svart ut her.
Statnetts dilemma, som egentlig er mest kundenes dilemma, er at Statnett står overfor betydelige investeringer. Investeringer i størrelsesorden 200 milliarder de kommende 10 år. Da stiger nettleien og i en verden der Statnetts nettleie spleises på av produsenter, industri og alminnelig forbruk åpnes det opp for betydelige interessemotsetninger mellom kundegruppene.
«Til lags åt alle kan ingen gjera«
Dette fordi dersom en kundegruppe innrømmes en rabatt eller spesielt gode vilkår, må de andre kundegruppene betale for dette gjennom økt nettleie. Vel, det er nesten slik i hvert fall. For produsentene betaler det samme pr kWh uansett hvor stor Statnetts tariffkake er, om man ikke drar systemkostnadene inn i regnestykket.
Det er også en av årsakene til at Distriktsenergi i sin høringsuttalelse legger til grunn at dersom industrien skal innrømmes en rabatt, må det gagne systemet gjennom sparte kostnader, i og med at rabatten industrien betaler i praksis betales av alminnelig forbruk.
Statnett selv begrunner de foreslåtte endringene med at en ønsker å legge til rette for effektiv utnyttelse av nettet og en rasjonell utnyttelse av et fremtidsrettet transmisjonsnett. Det er et bra utgangspunkt og passer rett inn i argumentasjonen om at industrien må betale tilbake reduserte kostnader.
Innføringen av et kapasitetsledd må ikke vanne ut k-faktoren
I høringen bemerker vi at det er viktig og fortsatt opprettholde en rabatt i nettleien for forbruk i områder med produksjon. Vi mener at det er viktig for forståelsen av kraftsystemet og det gir en opplevelse av rettferdighet.
K-faktoren gir altså en reduksjon i nettleien der forbruk og kraftproduksjon ligger nær hverandre.
Det er et paradoks at i områder uten særlig kraftproduksjon er også nettleien ofte lavere enn i områder med mye kraftproduksjon. Lav nettleie i Oslo er et eksempel på det.
Dette, mens nettleien f.eks i Sogn og Fjordane med mye produksjon har en høy nettleie.
Reduserer man vektingen av K-faktoren vil man i praksis øke nettleien i Sogn og Fjordane hvor den er høy fra før, mens den vil reduseres i Oslo hvor nettleien er lav fra før.
Det er mer enn underlig når kraftproduksjonen som alle drar nytte av og som må transporteres til store forbruksområder betyr at det er kundene i områder med mye kraftproduksjon som må betale for en eventuell redusert vekt av K-faktoren.
Det bør ikke skje.
