Nei takk til Kile-kostnader ved planlagte utfall

Det gjelder å benytte anledningen til vedlikehold i godværet. Foto; GettyLmages
Senterpartiets Ole Herman Sveian stiller energiministeren ett godt og berettiget spørsmål om ikke nettselskapene burde fritas for kile-kostnader ved planlagte utkoblinger? Vi mener Senterpartiets mann burde møtes med at det skal vi se nærmere på og ikke ett nei fra statsråden.

Denne kronikken sto først å lese i Energiteknikk som en støtte til Senterpartiets Ole Herman Sveians spørsmål til statsråden om ikke nettselskapene burde fritas for Kile-kostnader ved planlagte utkoblinger. Statsråden selv svarte nei til Sveian på spørsmålet.

Formålet med Kile-ordningen er å bidra til at nettselskapene sikrer høy leveringspålitelighet der nettselskapene får en ulempe gjennom redusert inntektsramme dersom strømmen går. Ett formål vi med noen unntak stiller oss bak, hva gjelder de uforutsette utfallene.

Men ved å legge Kile-kostnader også på planlagt vedlikehold straffer man tiltak som forebygger feil og tiltak som reduserer risiko for langvarige og uforutsatte avbrudd.

Insentiv til utsettelser

Og når selskapene får en reduksjon i inntektsrammen for planlagt vedlikehold gir dette incentiver til å utsette nødvendig vedlikehold og dermed økes risikoen for større utfall senere. Vi vil derfor hevde at det er samfunnsmessig rasjonelt å akseptere korte planlagte avbrudd uten Kile-kostnader for dermed å unngå lengre uvarslede avbrudd.

Denne tilnærmingen uttrykte Distriktsenergi og Fornybar Norge i en felles hilsen til RME i 2024 på følgende måte¸

«Vi opplever at det er lite logisk at det skal betales KILE-kostnad i en situasjon der nettselskapene nettopp for å øke beredskapen og unngå avbrudd på sikt skal møte en økonomisk straff for å forbedre nettet til kundens beste. En slik sanksjon rimer jo heller ikke med et ønske om mere tilgjengelig kapasitet til markedet».

Les også Amy og Kile-kostnadenes tilfeldige spill

Maksimaltid og varsling

Det kan argumenteres for at det å redusere Kile-kostnadene for planlagte utkoblinger vil redusere drivkraften til å holde avbruddene så korte som mulig.  Det var også statsrådens argument for å ikke frita nettselskapene for kile-kostnader ved planlagte avbrudd.

Men det er faktisk mulig å hente tiltak fra tiltakskassen som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir incentiver for å jobbe raskt og smart. Det kan være krav til maksimaltid for planlagte utkoblinger og det kan være krav til arbeid under spenning der dette er forsvarlig, og varsling er i seg selv et godt incentiv.  Med varsling opplever kunden langt lavere ulempe enn ved uforutsette avbrudd.

Straffes for å gjøre jobben sin

Målet er det samme for nettselskapene, med eller uten en økonomisk straff for planlagte utkoblinger for å gjennomføre nødvendig vedlikehold – nemlig å sikre høy leveringspålitelighet til lavest mulig kostnad.

Her straffes selskapene økonomisk for å gjøre jobben sin, nemlig å sikre seg mot framtidige strømbrudd gjennom nødvendig vedlikehold. 

Det er i seg selv en underlig tilnærming fra myndighetshold.