Mens vi venter på statsråden – ny eller «gammel»

Energiminister Terje Aasland på Distriktsenergis årskonferanse i Harstad. Foto: Fredrik Kveen
Det er valgdagen i dag og vi er naturligvis spente på hvem vi møter som energiminister etter at kabalen til ny regjering er lagt. Møter vi en Marius Aron Nilsen fra Frp eller fortsetter Norges allerede lengstsittende energiminister Terje Aasland?

Fortsetter Aasland pynter han på rekorden som vi tror blir vanskelig å slå, for som vi husker når Frp satt i regjering forrige gang, i Solberg-regjeringen, hadde Frp hele fire forskjellige statsråder på denne posten.

En utsatt post med andre ord.  En post der nær sagt alle har en mening, nesten som på en fotballkamp der alle er eksperter og det ropes ut med dommeren. Ut med dommeren om han er heldig, for helst roper man ut med kua eller det som verre er.

Slik er det blitt i den offentlige debatten om landets energipolitikk også.  Dessverre. Tidvis kan se ut som at jo enklere svar på utfordringene som presenteres, jo mindre kan man om kraftbransjen.  Det gjelder ikke bare blant folk flest, men også blant politikerne.

Derfor håper vi at statsråden vi får kjenner bransjen, en som ser sammenhengene og konsekvensene av politikken som føres.  Og en statsråd som tørr å meisle en politikk som står seg over litt tid.  For ting tar tid i energipolitikken, ofte langt lengre enn til neste valg.

Fult av ekkokamre

Da trenger man en smule hardhudet politiker, for det er ganske sikkert at vedkommende som blir energiminister kommer til å bli kaldt landsforræder, kunnskapsløs, idiot og det som verre er.  Særlig i sosiale medier for der kan de som ytrer seg også gjemme seg bak anonyme profiler og spre lite hyggelige budskap uten konsekvenser. Målet er å spre misnøye.

Man finner sine likesinnede i sine ekkokamre og er man innom lenge nok tror man også i 2025 at jorda er flat, at mennesker aldri har vært på månen, at Holocaust ikke har funnet sted og koronapandemien kokte ned til myndighetenes ønske å plante microships i verdens befolkning for å kunne drive overvåking.

Det som er litt nærmere tross alt, er at det fortsatt er mange som ikke akseptere at klimaendringene påvirkes av vår adferd på kloden.  Det er en reell utfordring for politikerne og det er også en av grunnene til at relativt åpenbare svar inn mot politikerne som økt samarbeid over landegrensene og behovet for mer kraft går tregere enn det burde.

Nå vil nok mange påstå at også kraftbransjen lever i sine egne ekkokamre og med en viss rett antagelig. 

Fagtermologiens forbannelse

Vi snakker med en fagtermologi som kan være krevende og vi snakker ofte med hverandre.  Når vi har en faglig begrunnelse, forventer vi at politikere og publikum respekterer vårt arbeid og holder avstand.  

Det holder ikke lenger.  Vi må akseptere at det er en rekke forhold som er krevende for landets strømkunder, som for eksempel svært varierende kraftpriser og en nettleie der størrelsen på denne avhenger av hvor du bor.  Da holder det ikke bare å forklare.  Vi må peke på løsningene på en slik måte at politikere og folk flest ser at bransjen er på ballen og anerkjenner at dette er utfordrende for folk flest og for AS – Norge.

Fra Distriktsenergis side skal vi forsøke å være konstruktive og spille inn gjennomførbare forslag til forbedringer.  For det er lett å peke på det som ikke fungerer, men ofte verre å komme fram til de gode løsningene. 

Diskutere må vi og der vil vi gjerne rose sittende statsråd Terje Aasland, som har bidratt til god dialog med bransjen, Distriktsenergi inklusive. 

Uansett hvem som fortsetter som statsråd håper vi og tror vi at verdien av god dialog mellom de som styrer politikken og bransjen opprettholdes.

Og uansett hvem som får jobben som energiminister ønsker vi på forhånd lykke til og takk for at du vil stå i stormen. Og ikke minst, vi ser frem til et godt samarbeid.