Den egentlige historien om Norgespris – en lobbyists fortelling

Denne gjennomgangen ble først publisert i Energiteknikk

Jeg er bedt om å si noe om bransjens syn på Norgespris. Det trenger jeg egentlig ikke et helt kvarter på å si noe om. Bransjen er egentlig ganske enige. 

Det er ikke behov for Norgespris, og det løser ingen spesielle utfordringer for bransjen.

Strømprisene for husholdninger fremover? Det tør vi knapt spå om, og prisene i NO2 i sommer viser hvorfor. Men det vi vet, er at dagens strømstøtte fungerer. Den tar toppen av belastningen for folk i de verste timene.

Og om det skulle settes inn ytterligere subsidier fra statsbudsjettet kunne vi fint ha gjort dette gjennom den allerede eksisterende strømstøtten.

Så –

• vi som bransje har ikke bedt om dette,
• vi tror ikke «vanlige folk» – egentlig har et skrikende behov for dette akkurat nå heller,

—- og skal vi være helt ærlige er dette mer å regne som en dugnadsjobb for valgkampen til Arbeiderpartiet.

Det var et svar på under 2 minutter!

Hvorfor har ikke bransjen som fageksperter gjort mer for å stanse dette?

Det er egentlig et spennende spørsmål. Politikere i Norge har jo tradisjon for å lytte til fageksperter. Det er Ikke alltid de følger rådene fullt ut, men endringer og forbedringer blir ofte tatt med. En forutsetning for dette er da allikevel at bransjen er omforent i sitt syn. De må si det samme – de må si det ofte – og være enige.

Ved uenighet vil politikerne tenke at kan de velge selv hvor de vil gå. Et slags «carte blanche». Da har de også et svar på eventuell kritikk ferdig laget.

Så vi kunne som bransje ha skrevet sammen og hylt.

Hvorfor gjorde vi ikke det da?

Det er det to grunner til.

For det første var det ekstremt god politisk «timing» på utspillet. Jeg skal komme mer tilbake til det.

For det andre hadde noen av de største nettselskapene allerede på forhånd, signalisert til energiministeren at de var klare for å implementere Norgespris.

Jeg tenker de ikke er like positive i dag, når de ser hvordan dette faktisk ble, men lagt kort ligger. Det så vi også energiministeren bruke for det det var verd i Stortingets spørretimer.

«Bransjen er positiv», sa han. Dette var en overdrivelse, men sånn er politikken. Når noen gir bort fingeren, så er hele handa i spill.

Om bransjen vil oppnå noe er det viktig å spille på lag

Det samlede hylekoret ble lagt død allerede før debatten startet. Dette er noe bransjen kanskje må være mer bevisst på i tiden fremover. Vi må klare å spille på lag når det er viktige debatter, og da allerede fra planleggingsstadiet. Det vil komme flere slike diskusjoner fremover, og beredskap er et eksempel på en slik allerede pågående debatt.

Men – når denne åpenbare muligheten til advarsler ble borte, kan man jo gjøre andre ting. Det er mange muligheter for politisk påvirkning. Bransjen kunne ha «teamet opp» med opposisjonen, og helst noen andre bransjer som vil si det samme som oss, eller synlige stakeholders slik som NHO eller andre.

Men her kommer «timing» inn. «Timing» for lobbying, men ikke minst «timingen» for utspillet. Man må tilpasse budskapet med hva det er realistisk å få gjennomslag for, ellers så er det bare waste of time! Å messe videre om ting som allerede er borte fra «mulighetsmenyen», er en veldig vanskelig sits.

Hva var det som var så bra med den politiske timingen?

Arbeiderpartiets «spin-doktorer» gjorde en nærmest genial jobb med Norgespris.

De laget et forslag som viste en tydelig forskjell til Senterpartiet, som gikk ut av regjering bare dager før, og de presenterte dette så sent at det ikke var mulig for opposisjonen å komme med et «mot-forslag» som kunne behandles i tide.

Endringene krevde lovendringer med vedtak i Stortinget, ogNorgespris skal iverksettes allerede fra 1. oktober. Dermed krevde det også vedtak i revidert statsbudsjett.

At en opposisjon skulle klare å ta over begge disse prosessene, før en sommer med valgkamp, er nærmest utenkelig. Dermed var det i realiteten ikke mulig for andre partier å fremme andre modeller som motsvar.

For begge disse momentene samtidig var viktige for å få til denne gode politiske «timingen». Eventuelle andre forslag ville ikke kunne bli startet opp før neste år. Det er bare noen måneder forskjell, men i en valgkamp er det stor forskjell på 2025 og 2026!

Opposisjonen hadde ikke noe reelt valg

Dermed hadde opposisjonen bare valget mellom å være med på Norgespris eller mot Norgespris. Hvis de valgte det siste ville de risikere i en hel valgkamp å bli møtt med at de ikke ville hjelpe folk med strømregningen, eller at de hadde ødelagt for folk som ville få rimeligere strøm.

Det var det nok mange politiske rådgivere i opposisjonspartiene som ikke ville anbefale som valgkampstrategi. I hvert fall ikke hvis de fikk være med å bestemme.

Så kan den oppmerksomme tilhører tenke at flere borgerlige partier faktisk stemte mot forslaget. Hvordan stemmer det med hva jeg nettopp har sagt?

Og det er riktig. Men det ble først kommunisert veldig sent i debatten, og etter at de forstod at forslaget faktisk ville få flertall. Da kunne de være imot. Men hvis det hadde veltet forslaget, ville de bli møtt med kritikken hele valgkampen. Det slipper de nå!

Så timingen var upåklagelig fra regjeringen, og resultatet var egentlig lagt allerede i slutten av januar.

Må bruke eksisterende byggeklosser

Det forstod også vi som bransje. Dermed måtte vi se på hva som faktisk var mulig å få til. Vårt fokus ble dermed endret fra å slakte Norgespris, over til å forsøke å få til minst mulig byråkrati og en enklest mulig modell å håndtere. Vi hadde stort fokus på roller, og klarhet i hva som ble forventet av oss.

Vi mente at det var best å bruke de byggeklossene som allerede var laget i eksisterende system. Rett og slett å sikre at ansvaret burde ligge på de som også har dette i dag.

Dermed burde nettselskapene egentlig bare ha en veldig liten rolle, og strømsalgsselskapene er mye større.

Sånn ble det som vi vet dessverre ikke.

Bransjen var veldig aktive

Men dette var ikke fordi bransjen satt stille å tuet sine hender. Tvert imot. Både Distriktsenergi og bransjen for øvrig var svært aktive. Vi hadde flere møter med energiministeren, og det ble levert inn over 200 høringssvar – totalt – hvorav de fleste var veldig lange.

Distriktsenergi leverte et omfattende høringsinnspill på hele 9 tettpakkede sider, noe som er svært uvanlig at vi velger å gjøre. Vi hadde mange forslag, og bransjen som helhet hadde utallige. 

Grunnen til dette var at det første utkastet var forvirrende og manglet avklaring på mange vesentlige punkter. Disse er etter hvert avklart på forskjellige vis, men spesielt kompleksiteten rundt kommunikasjonen av Norgespris mener vi dessverre er sterkt undervurdert, men tiden vil vise!

Bare tre endringer ble i realiteten gjort etter høringen, slik vi oppfatter det. Tre av kanskje flere hundre? Eller mye mer?

Dette er usedvanlig lite, men jeg kan si at alle tre var saker Distriktsenergi hadde spilt inn.

1. Elhub ble pekt ut å lage et bestillingssystem for alle samlet, det mener vi var viktig.

• Nettselskapene fikk mulighet til å sende ubetalte regninger for Norgespris til innkreving, selv om vi også ønsket oss stengerett i samme slengen.

• Avtalegrunnlaget for Norgespris ble i stor grad nedfestet i forskrifter, istedenfor at det skulle lages en bransjeavtale. Det var også et krav fra Distriktsenergi, som vi mener gjør det juridiske ansvaret for nettselskapene litt mindre belastende.

Det var fint lite som viser at bransjen er hørt politisk

Det har jo også vært en behandling av Norgespris videre. Det har jo pågått helt inn i og gjennom sommeren, med høringer både i Stortinget og til forskriftene.

Til disse høringene er en fellesnevner at alle aktørene i bransjen har stilt opp «manns – og kvinnesterke», med mange konkrete innspill. Allikevel er det er fint lite å finne i de politiske merknadene i innstillingen til behandlingen på Stortinget, som viser at bransjen er hørt. Av alle gode argumenter som er fremført fra bransjen er det nærmest ingenting å finne på rollefordeling eller tekniske endringer.

Det viser, tror jeg, at partiene på Stortinget også har hatt med valgkampen i beregningen når de har gjort sine vurderinger. Valgkampen er lang og det er lurt å holde seg unna grøfter en ikke vil falle ned i.

Oppsummert

Norgesprisen kommer, det er et faktum, men vi tror utfallet av valget vil være med å avgjøre framtiden til Norgesprisen.  Dessuten tror vi at den kommunikasjonsmessige utfordringen er underkommunisert.  Vi tror at folk flest vet mindre om hva ordningen innebærer enn hva de burde.  Det kan medføre en del oppslag om ordningen som ikke er positive som f.eks at også kunder i Nord-Norge har gått inn på ordningen fordi de har lest etter eller annet sted at dette er smart.

Ordningen kommer, men hvor lenge den består som ett tillegg til strømstøtteordningen, mener vi er usikkert!

Kanskje får vi rett og slett et nytt arrangement her i Arendal, med Norgespris som tema allerede neste år?