RME må på banen, for dette koster penger

Denne saken ble først publisert på Energiteknikk

Ett nøyaktig anslag på kostnadene gitt en gjennomføring av forslaget er åpenbart en ganske krevende oppgave.  Men NVE har forbilledlig prøvd å angi noen tall i så hensendende.  De snakket et sted mellom 5 og 15 milliarder.  Et stort spenn der altså.  Men poenget er likevel at dette kommer til å bli kostbart. Da må det ligge en finansiering i bunn.

Og finansieringen er på RME´s bord.  Vi håper at vi tar feil, men det kan se ut som RME ikke mener at dette arbeidet haster.  Likevel merker vi oss at RME tilkjennegir at det kan være grunn for diskusjon og at det ikke er automatikk i at det er dagens regulering som skal håndtere utgiftene.  Her er det flere veier frem altså.

Vår klare oppfordring er at arbeidet med å se på finansieringen av tiltakene foreslått i NVEs nye regler til reparasjonsberedskap starter ganske umiddelbart.

For er det uklarheter til finansieringen, er det vår erfaring at man i landets styrerom skyver på beslutningen og at det kan ta lengre tid.  Og det er jo helt naturlig for sånn er det på alle områder der tunge investeringsbeslutninger skal tas.  Det er styrets jobb.

Enhver monopolregulering har i seg et element av kostnadskontroll.  Sånn må det også være her, selv med skjerpende sikkerhetskrav.  Eller man kan si at det er ekstra viktig her, når utgangspunktet er at det skal brukes mye penger.

Ved effektiv drift skal selskapene sikres rimelig avkastning på kapitalen over tid

Det skal som sagt ikke brukes mer penger enn nødvendig.  Det ligger i monopolreguleringens natur.  Samtidig er det en avgjørende premiss at når selskapene gjør jobben sin som forventet, og ikke bruker mer penger enn nødvendig, skal selskapene også kunne høste rimelig avkastning på kapitalen – ved effektiv drift over tid.

Denne forutsetningen må også danne grunnlaget for RME´s vei videre i spørsmålet om hvordan finansieringen av de nye reparasjonsberedskapsvilkårene håndteres på best mulig måte.

Av utfordringer vi forventer ligger på bordet til RME, er å finne ut om kostnadene til finanseringen treffer selskapene relativt likt eller i hvilken grad det er enkelte selskaper som må ta ett ekstra ansvar på vegne av oss alle.

For eksempel om et nettselskap må treffe ekstra dyre tiltak for å sikre forsyningen til forsvaret, så vil dette kunne være utgifter det ikke er naturlig å be de lokale kundene betale for, men en utgift vi spleiser på alle sammen.

Og bare for å ha nevnt det.  Spørsmål som Kilekostnader etter en sabotasje, må legges bort først som sist.  Et Kileansvar som følge av en sabotasje som gir nettselskapet lavere inntektsramme og kundene eventuell erstatning vil uansett fremstå noe merkelig.

Myndighetene er klare på at sannsynligheten for sabotasje er stor og at det på sikt er muligheter for krig

Bransjen og myndighetene er advart og da er det bare en respons som gjelder.  Det må handles deretter – nå.

Derfor har bransjen dårlig tid for å etterleve nye sikkerhetskrav når disse nå bankes gjennom som gjeldende rett, og RME har tilsvarende dårlig tid på å sikre at selskapene er i stand til å finansiere opp disse kravene.