Gjerrig eller paranoid?

Foto: Knut Lockert
Vi kan ikke være prisgitt en gjerrig eller paranoid nettsjef, som derav bestemmer hva slags beredskap vi skal ha i en ny usikker geopolitisk sikkerhetssituasjon. Kronikken ble først publisert i Europower.no

Distriktsenergi er en organisasjon som pleier å si tydelig i fra, om det meste! Derfor er det hyggelig å trekke frem at vi er helt enige med nettsjefene i BKK og Lnett, som i en kronikk i Europower 25. august 2025, gikk langt i å poengtere at det nå er tidskritisk at viktig at vi vi bli enige om hvilke scenarioer vi skal være rigget for å håndtere.

https://www.europower.no/debatt/-nei-en-gjerrig-eller-paranoid-nettsjef-kan-ikke-kan-vare-parameteret/2-1-1863392

De trakk frem at bransjen sammen med øverste myndigheter må sette den nye beredskapslisten for hvordan beredskapen skal se ut i vår bransje i den nye og krevende geopolitiske sikkerhetssituasjonen.

I denne sammenhengen er det også på sin plass å rose energiministeren som oppfordret bransjen til å komme med omforente innspill til dette arbeidet, og bransjen selv som veldig raskt satte seg sammen og jobbet frem et omfattende underlagsmateriale som blir viktig for myndighetene i deres videre arbeid.

Felles situasjonsforståelse

Det er samarbeid, felles forståelse og enighet som er de viktigste nøkkelordene i dette arbeidet. Sammen med felles situasjonsforståelse også med andre bransjer og ministre. Fordi elektrisitetsforsyningen er kritisk infrastruktur som er viktig for absolutt alle. Forsvaret har sikkert krav, helsesektoren må stille krav, kommuner og fylker har forventninger, vanlige folk trenger strøm og så videre. Så her ser vi for oss et større koordineringsansvar ledet av våre øverste politiske myndigheter, som må berede grunnen for hvor listen for beredskap og forsyningssikkerhet må ligge i en ny anspent sikkerhetssituasjon.

Nettopp derfor er det så viktig med det gode samarbeidet de to nettsjefene nettopp trekker frem mellom bransjen og myndighetene. Dette mener vi i Distriktsenergi antakelig også vil gjøre det enklere å finne en fornuftig finansieringsform for det som skal til. Det viktigste er at vi kommer i gang med dette viktige arbeidet så raskt som mulig. Mange komponenter har så lang ledetid at det vil være usikkert om de kommer frem i tide hvis de ikke bestilles allerede i morgen.

Finansiering

Hvordan dette til syvende og sist skal finansieres, er selvfølgelig viktig, men kan ikke stå i veien for at vi kommer i gang.

Vi tør likevel peke på at uansett valg av finansieringsform kan vi ikke stille oss i en situasjon der en gjerrig nettsjef ikke gjør de rette valgene som Lnett og BKK skriver i sin kronikk, fordi finansieringen blir krevende, eller at en annen tar hardere i enn situasjonen egentlig krever.

Vi har tro på at myndighetene sammen med bransjen finner den riktige løsningen når vi vet hva som forventes. I denne sammenheng er det også både viktig og interessant at myndighetene ser hen til budsjettmålene som stilles i NATO-samarbeidet hvor 1,5 prosent av 5 prosent-målet nettopp kan benyttes til infrastruktur som øker totalberedskapsevnen til Norge. En slik tilnærming betyr at investeringen tas over statsbudsjettet.