Flytbasert og andre endringer vi ikke skjønner – helt
Europower forteller at det nå er ett år siden flytbasert markedskobling ble innført. Statnett er lykkelige, og det finnes i hvert fall én analytiker i Volue som forstår og som kan fortelle at nå leverer systemet en «velferdsøkende flyt». Du verden, en velferdsøkende flyt må jo være bra tenker vi. Men forstår mange nok egentlig hva som skjer av endringer nå? Vi tror ikke det.
Kronikken sto først å lese i Europower
Vi håper at Statnett forstår, for Per Olav Østlie kan fortelle til Europower at – «det første året har i all hovedsak gått veldig bra».
Produsentene i NO3 og NO4 skjønner nok hvorfor Østlie sier, i all hovedsak.
Alt kommer på en gang
Flytbasert markedskobling, 15 minutters tidsoppløsning, automatisering av balanseringen og nytt nordisk reservemarked er av de endringer som er innført og da nesten samtidig. Dette er jo som en digital revolusjon å regne. Digitalisering er jo framtiden, men det fordrer at vi har kontroll på hva vi mater inn i computerne for at ikke algoritmene løper fra oss, og for at vi skal forstå hva som skjer.
NO3 tok regningen
Etter innføringen av flytbasert pekte tidvis alle pilene inn mot NO3, enten prissignalet slik vi kjente det fra før tilsa dette eller ikke. Prisene slik vi så det, dalte ned i retning store tap for produsentene og dette krevde en forklaring. Nå vet vi at antagelig var det en variant av «velferdsøkende flyt» som tilsa dette. Men for produsentene i NO3 var det ikke mulig å forstå, eller det var i hvert fall en stor kamel å svelge på vegne av fellesskapet.
Nå er det kommet en linje over Sognefjorden som øker den fysiske kapasiteten inn og ut av NO3, som ser ut til å presse prisene oppover i NO3. Det kan vi forstå. Rett og slett fordi vi vet at den fysiske kapasiteten har økt og produsentene i NO3 får med dette ett større marked tilgjengelig for kraften de har tilgjengelig, når det flommer over fra før.
Hvorvidt det er «velferdsøkende flyt» eller ikke vites ikke. Men linjen Aurland – Sogndal ser ut til å virke og vi skjønner hvorfor.
Hva med balanseringen?
Den samme Østlie fortalte på NVE-dagene at de var ikke så flinke da ubalansekostnadene løp løpsk. Det var nesten godt å høre for tilbakemeldingene vi fikk i sommer om prisene i enkelttimer var til tider ekstreme. Hele overskuddet kunne ryke i den enkelttimen fikk vi høre. Sånn kan vi ikke ha det.
Og forstår vi balanseringen av kraftsystemet nå? Tja kanskje noen, men forklaringene på hva som skjer og hvordan balanseringen nå settes og hvorfor det koster så himla mye mer nå enn før, de forklaringene spriker. Og hva skjer egentlig i enkelttimene når prisen tar av fullstendig. Det har også sine forskjellige forklaringer fra ekspertene.
Vårt spørsmål er, trenger det å være slik? Og det eneste svaret vi ønsker å høre at, nei det trenger det ikke. Vår tilnærming er at det kan ikke være slik fremover at en bedrifts overskudd risikerer å ryke i en enkelttime eller på et kvarter nå da.
Tilbake til Statnetts Østlie som sitter på dette ansvarsområdet i Statnett, han sier på de samme energidagene til NVE at «byggverket er bare halveis ferdig. Egentlig renoverer vi et hus mens vi bor der».
Da tenker vi at her åpnes det opp for at det har vært en del prøving og feiling på hele dette området med en rekke endringer på en gang. Det er en ærlig tilnærming det. Men det betyr også at det er rom for forbedringer.
Hva nå?
Slik vi vurderer det må det hva balanseringen angår, settes ett tak eller rigges et system som sikrer at ekstreme pristopper ikke oppstår i enkelttimer.
Vi tror heller ikke at det må være slik at prisen i enkelttime må settes «sykt» høyt. Kraftsystemet bryter neppe sammen om prisingen på balansetjenestene er annerledes.
Denne tilnærmingen rimer også ganske godt med Europowers refleksjoner i en tidligere artikkel om tema der det står:
«noe er i ferd med å skje. Mens strømprisene tidligere ble oppfattet som et signal om ressurssituasjonen, ser stadig flere at strømprisene i stor grad er resultatet av et system der målet er å optimalisere den samfunnsøkonomiske nytten av systemet som helhet».
Det er vel «velferdsøkende flyt» det snakkes om her da.
Strømprisene ikke lenger et signal om ressurssituasjonen?
Nå må det innrømmes at i Distriktsenergi mer enn stusset vi når vi leste dette og det gjør oss usikre på om Statnett ikke lenger mener at strømprisene er et signal om ressurssituasjonen. Mener Statnett virkelig det? Vi lar det ligge nå, men tilnærmingen passer godt med at vi ikke trenger syke priser i enkelttimer for å balansere systemet.
Rekk opp hånden den som har full kontroll
Det kan ikke være slik at det er en liten «inner circle» som forstår hva som skjer med alle endringene.
For hva skal administrerende direktør fortelle sitt styre om forventninger fremover om grunnlaget for å mene noe er lite tilgjengelig. Da må man i hvert fall kunne ringe en venn.
