Det skjer noe i RME

Nå har RME vært på banen med forslag om å avvikle anleggsbidragsordningen, slik vi kjenner den i dag, på regional og transmisjonsnettet vel og merke. 

Det foreslås en bedre ordning for inflasjonsjustering av drift- og vedlikeholdskostnader i reguleringsmodellen og ikke minst foreslås det en justering av nettleien, som gjør det mer lønnsomt for kunden å tilpasse forbruket i tråd med «nettets behov».

Det er tre forslag på kort tid som peker i retning tommel opp.

Anleggsbidrag eller ikke

Når det gjelder anleggsbidrag foreslås det å fjerne anleggsbidraget, og erstatte det med et tilknytningsbidrag basert på etterspurt effekt.  På regionalnettet og transmisjonsnettet vel og merke. 

I rapporten som nylig ble offentliggjort står det følgende å lese;

«Alle kunder med avtalt kapasitet over 1 MW skal betale et tilknytningsbidrag, uavhengig av om kundens forespørsel direkte utløser nettinvestering eller ikke. Tilknytningsbidraget vil utformes som én standardisert tariff for transmisjonsnett og én for regionalnett, dimensjonert etter etterspurt effekt (kr/MW). Standardsatsene skal være like for hele landet.»

Det er ingen tvil om at dagens ordning med anleggsbidrag, har vært krevende med et komplisert regelverk, som har gitt grobunn for konflikter mellom nettselskap og nettkunde.  Det har igjen medført at tiden har gått i tidkrevende diskusjoner og ofte har det endt i klagebehandling.  

I Distriktsenergi har vi bedt om enklere prosesser, og mindre byråkrati. Dette forslaget fra RME der man har en fast tilknytningsavgift basert på MW, er enklere og mer forutsigbart.  Det bør gi grobunn for raskere prosesser og raskere tilknytning.

Det er en rekke utfordringer, også med RME´´ s forslag, og det gjelder ikke distribusjonsnettet.  Men det danner likevel ett godt grunnlag for spennende diskusjoner.

Forslag om ny ordning for inflasjonsjustering av drift og vedlikeholdskostnader i reguleringsmodellen

Utfordringen er at den gjeldende statistikkvariabelen, der tjenester hvor arbeidskraft dominerer har hatt en lav utvikling de siste årene sammenlignet med generell lønns- og prisvekst. Det med den konsekvens at selskapene ikke får godgjort for den reelle prisutviklingen selskapene får gjennom økte inntektsrammer.

En årsak til dette er at det er spesielt prisutviklingen i tjenester der myndighetene har en betydelig påvirkning på prissettingen, for eksempel takst for barnehage, som har bidratt til å dempe utviklingen i gjeldende statistikkvariabel, med negativt fortegn for nettselskapene.

Nå har RME kommet med forslag som vil bedre dette, og sendt dette på høring.  Det er også ett godt utgangspunkt for diskusjon og til det bedre. Sammen med Fornybar Norge sendte Distriktsenergi av gårde ett «hasteoppdrag» til RME om at noe måtte gjøres og det raskt.  All ære for rask respons.

Les også Kred til RME for rask respons!

RME med forslag til endringer i nettleiemodellen

Med innføringen av Norgespris har også incentivene til å benytte nettet til rett tid forsvunnet for den alminnelige forbruker.  Kraftprisen er den samme uansett. 

Derfor er de signalene som gis gjennom nettleien til bruk av nettet på en slik måte at belastningen fordeles jevnere over døgnet enda viktigere enn før. 

Nå har RME kommet med et forslag som innebærer at den «trappa» som de fleste nettselskapene benytter i dag får langt flere trinn.  RME anbefaler at ett trinn bare skal være på 1 kW.  Da får kapasitetstrappen 20 trinn, fra 0 til 20 kW. 

Også dette er et forslag vi gjerne er med på å diskutere med myndighetene. 

Fjellnett går foran

Fjellnett er trukket fram som et selskap som har en modell som ligner litt på dette og der er det også en sesongmessig vekting av ukesverdiene, hvor det det i praksis er effektuttaket om vinteren som spiller inn i beregningene.

Vi snakker følgelig om tre forslag fra RME på kort tid, der vår umiddelbare tilnærming uten å kjøpe forslagene med hud og hår, vil påstå at her snakker vi tre gode grunnlag for å diskutere videre i retning bedre løsninger enn i dag.