RME med anbefalinger for raskere tilkobling til strømnettet

NVE-RME-bygget i Oslo.
NVE-RME-bygget i Oslo. Foto: NVE
Vi må få opp farta for nettilknytninger, nå som mange står i kø og vil på nettet for å få tilgang til fornybar kraft til sine bedrifter. Dette er vi enige om alle som en. Det er påpekt og nevnt spesifikt av Strømnettutvalget og Energikommisjonen, det er pekt på i regjeringens egen handlingsplan og av en rekke andre aktører. Nå følger RMEs tilnærming til fartsutfordringen etter oppdrag fra OED.

Som RME selv påpeker det:

«Denne rapporten inneholder Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) sin anbefaling til forskriftsendringer for mer effektiv tilknytning i strømnettet og bedre utnyttelse av dagens nettkapasitet.»

Rapporten inneholder flere forslag til forskriftsendringer:

  • nettselskapene pålegges å ta hensyn til prosjektets modenhet når de vurderer forespørsler om tilknytning og økt kapasitet 
  • nettselskapene må registrere og rapportere tiden det tar å tilknytte nye kunder
  • kravet om at nettselskap med områdekonsesjon skal tilknytte nytt forbruk uten ugrunnet opphold formaliseres i forskrift.

Nedenfor skal vi se litt nærmere på forslagene, men grovt sett handler det om tidsfrister og nærmere om prioriteringer. Dette er «ting» vi har bedt om, og mye av det RME spiller inn er basert på diskusjoner og innspill fra bransjen. Det er bra. Det paradoksale er at når vi snakker tidsfrister, har bransjen og Distriktsenergi inklusive, bedt om at også NVE i sin konsesjonsbehandling underlegges et sett av tidsfrister, tilpasset den jobben de skal gjøre, naturligvis. Men slike tidsfrister finner vi ikke noe om. Antagelig har det ikke vært en del av mandatet.

Modenhet

RME viser til og anerkjenner at flere nettselskaper allerede har hensyntatt prosjektenes modenhet og anbefaler at dette gjøres til en form for standard.

RME skriver dette om modenhet i rapporten:

«Vi mener at det er hensiktsmessig at alle nettselskap innfører krav til modenhet som en del av tilknytningsprosessen, og at dette også gjelder for forespørsler om kapasitetsøkning. Vi mener også at det er en fordel at modenhetsvurderingene gjøres tilnærmet likt mellom nettselskapene. Vi har derfor foreslått konkrete kriterier som nettselskapet skal benytte når de vurderer om en kunde som ber om kapasitet er tilstrekkelig moden. Når en kunde er tilstrekkelig moden, kan kunden få reservert kapasitet dersom det er driftsmessig forsvarlig å tilknytte kunden, eller bli plassert i kapasitetskø dersom det i eksisterende nett ikke er driftsmessig forsvarlig å tilknytte kunden.»

RME forteller deretter at modenhetsvurderingen som foreslås vil bestå av en innledende modenhetsvurdering etterfulgt av en løpende vurdering av prosjektets fremdrift. RME følger opp med at de foreslår at det gjøres til en betingelse for å kunne få en plass i tilknytningskøen at modenhetskriteriene i den innledende modenhetsvurderingen oppfylles.

Her er tanken at dette vil bidra til at nettselskapene bruker tid og ressurser på de prosjektene som er vurdert modne. Når en aktør har fått plass i tilknytningskøen og senere har fått reservert kapasitet til sitt prosjekt, vil det være krav om å vise god nok fremdrift i prosjektet for å beholde reservasjonen. Hvis ikke fremdriften er tilstrekkelig, skal nettselskapet trekke tilbake den reserverte kapasiteten slik at denne blir fristilt til andre, modne prosjekter som står i kø. RME anbefaler også en overgangsordning som innfører krav til modenhet og fremdrift for eksisterende tilknytningskøer.

Modenhetskriteriet vil inneholde minimumskrav ved ønske om tilknytning

Minimumskravene innebærer blant annet at nye kunder må dokumentere ønsket kapasitet, lokalisering og status for relevante tillatelser, samt fremdriftsplan og finansieringsplan. Når kunden kan dokumentere dette, er prosjektet modent nok til å få plass i tilknytningskøen.

– Når kunden har fått plass i tilknytningskøen, og fått reservere kapasitet til prosjektet sitt, må kunden vise god nok fremdrift for å beholde reservasjonen. Om kunden ikke har tilstrekkelig fremdrift, skal nettselskapet trekke reservasjonen og gi kapasiteten videre til neste kunde i køen, forteller Kjetil Lund i en pressemelding.

Prising eller kapasitet?

Distriktsenergi og flere med oss har foreslått at en bør vurdere å sette en pris på det å stå i kø og holde av kapasitet i nettet. Nå er det kapasitetsutfordringer og en rekke kunder får nei til tilknytning. Da vil en pris på det og holde av kapasiteten kunne bidra til at en kunde i hvert fall ikke står i kø flere steder og til at en kunde ikke holder av mer kapasitet enn strengt tatt nødvendig.

I rapporten skriver RME følgende om dette:

«I dag koster det ikke noe å reservere kapasitet hos nettselskapet. Kapasitet som er bundet opp har en kostnad for samfunnet. Dette er en kostnad som kan synliggjøres for kundene gjennom et prissignal. Vi har ikke vurdert prising av reservert kapasitet i denne anbefalingen, men det er noe vi vil arbeide videre med fremover».

Distriktsenergis anbefaling er at RME/OED bør vurdere en prising av reservert kapasitet.

Tidsbruk for tilknytninger

RME foreslår at nettselskaper med inntektsramme skal registrere tiden det tar å tilknytte nye kunder og rapportere dataene til RME. Tanken er at dette skal bidra til økt fokus på å effektivisere tilknytningsprosessen.

Her skal det på bordet en statistikk over tilknytningstider hos hvert nettselskap. Statistikken skal bidra til at nettselskapene kan forventningsstyre nye kunder og sammenligne seg med hverandre. Den vil også gi kundene informasjon om hvor lang tid det tar å tilknytte ulike nettselskaper.

RME anbefaler i første omgang å måle tiden det tar å tilknytte kunder som ber om kapasitet under 1 MW. Dette tidskravet foreslås når det gjelder områdekonsesjonærenes tilknytnings og leveringsplikt tatt inn i forskriftsteksten. RME diskuterer nærmere på hva som ligger i ugrunnet opphold og ser på hva som bør inn i forskriftsteksten for øvrig.

Reguleringen av nettselskapene må henge med

Umiddelbart er Distriktsenergis tilbakemelding at tidskrav og en presisering av leveringsplikten inn forskriften må kombineres med et reguleringsregime som tar høyde for endringene. Det kan heller ikke være slik at nettselskapene forskriftsmessig skal «henge» for tidstyver de ikke selv rår over.

Det kan se ut til at en presisering av leveringsplikten er svaret på bransjens krav om endringer i reguleringen som premierer de selskapene som går foran og ikke som i dag, de selskapene som venter til det siste med å investere. I dag er det disse siste som er vinnerne i reguleringen i kampen om å være blant de mest effektive selskapene.

Vi er dog ikke fremmede for at farten vi bruker kan være en del av effektivitetsberegningen til RME, gitt at sammenligningsgrunnlaget blir tilfredsstillende.

Veien videre

Nå er det opp til OED hvordan de vil følge RMEs forslag videre.

Likevel tør vi tro at OED tar tak i innholdet i denne og foreslår helt eller deler av rapportens forslag gjennomført i forskrifts form. I så fall vil naturligvis Distriktsenergi kjenne sin besøkelsestid og svare ut forslagene til OED når disse måtte komme. Og uansett reiser rapporten flere spørsmål som vil bli diskutert fremover med bakgrunn i et felles ønske om å få opp farta. Det gjelder bransjen og det bør gjelde tilsvarende hos konsesjonsmyndigheten, selv om dette siste ikke er en del av RMEs forslag.

Kontaktperson

Torfinn Jonassen

Seksjonssjef
Mobil: 95224548