Leverte NVE til forventningene?
Vi hadde store forventninger til at Kjetil Lund ville konkretisere hvor langt NVE hadde kommet med arbeidet om å kartlegge Norges sikkerhetsrelaterte utfordringer i kraftbransjen på Norges Energidager. Kjetil var dessverre syk denne dagen, men beredskapssjefen selv, Kristian Markegård tok ansvar i sitt innlegg, og kunne fortelle at nå kommer det forskrifter som beskriver myndighetenes forventninger i lys av den nye geopolitiske situasjonen.
Nylig ble NVE-dagene avholdt med tema å synliggjøre sikkerhetsrelaterte utfordringer kraftbransjen står overfor på Fornebu. Vi utfordret NVE på å gi oss svar på hvor den nye beredskapslisten skal settes i tiden fremover, og hvor forskjellig den vil være fra hvor den er i dag. Ga Kristian Markegård, direktør for tilsyn- og beredskapsavdelingen i NVE, oss de konkrete tilbakemeldingene vi forventet? Både ja og nei – men mest ja.
Han forklarte hva NVE har gjort de siste månedene, og hvordan de har kartlagt hvordan reparasjonsberedskapen er. I følge denne kartleggingen har vi per i dag ikke tilstrekkelig materiell eller personell til å håndtere å stå i større og mer kompliserte sammensatte hendelser, ei heller flere hendelser samtidig. Han fremhevet at bransjen er veldig gode på uvær, men at vi ikke er godt nok forberedt for hendelser høyere opp på krisespekteret.
Listen må heves
Markegård var tydelig på at NVE mener beredskapen må heves fra hvordan den er i dag. Kravene til beredskap i bransjen vil derfor bli skjerpet vesentlig ved at det vil bli stilt tydeligere krav til at virksomhetene i kraftforsyningen innretter beredskapen sin fremover for å håndtere sabotasje-angrep mot de mest kritiske funksjonene i sitt eget område. Dette vil inkludere angrep på flere slike samtidig og samtidige angrep på slike funksjoner i tilliggende områder. Dette vil stress-teste både tilgjengeligheten av reparasjonsmateriell og tilgjengelig mannskap i området.
Dette mener NVE er å jobbe med sårbarhetene våre, og lukke disse over tid. Gjenoppretningsfunksjonen vil også få større oppmerksomhet, og hvor lang tid dette tar. Dette vil kreve økt samarbeid og økt innsats av alle.
Når kommer de nye retningslinjene?
Markegård var tydelig på at dette er komplisert arbeid, men konstaterte at NVE er ferdig med kartlegging, og jobber nå med å formulere krav og forventninger. Han anslår at formuleringene av dette vil være ferdig ved utgangen av året, men at forskrifter og lignende vil ta noe lengre tid. Han fremhevet videre at alle selskaper allerede nå må forberede seg på at det kommer nye krav, selv om de vil bli forskjellige ut fra hvilken rolle selskapet har i sitt område.
I tillegg til dette vil KBS-rollene endres og det vil bli stilt krav til nye typer øvelser. Øvelser er viktig fordi vi må sikre at vi klarer å håndtere hendelser en «solskinnsdag», og dermed er bedre forberedt når situasjonen er mye mørkere. De nye kravene vil ikke tilsi at vi skal håndtere en fullskala krigssituasjon, men at lista skal heves fra hva den har vært de siste ti-årene.
Hvor raskt må vi omstille oss?
Markegård beroliget oss med at NVE forstår at dette vil ta tid, men fremhevet at det allikevel er viktig at arbeidet startes opp fordi vi trenger å være bedre forberedt på hendelser høyere på krisespekteret i tiden fremover. I tillegg til dette vil NVE se på kravene til fysisk sikring av anlegg. NVE innrømmer at dette er noe mer komplisert, og at de trenger noe mer tid på å se på dette konkret. Spesielt pekte han på at de også må se på kritiske funksjoner som kraftsystemet understøtter, for å sikre en god totalberedskapsevne i Norge, men at det må komme i neste runde.
Hvordan skal dette finansieres?
Markegård kunne ikke svare på finansieringsspørsmålet fra scenen. Men han minnet om at Tore Langseth, direktør for Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME), før sommeren uttalte at om kravene endres, vil RME se på hvordan reguleringen er tilpasset dette.
Oppsummering
NVE vil skjerpe kravene til beredskap, de vil legge sabotasje til grunn i en annen skala enn det de har gjort frem til nå. Dette mener de må gjøres for å trygge kraftforsyningen i Norge fremover i et nytt omgivelsesbilde.
