Statnetts enorme flaskehalsinntekter skaper hodebry for RME

Solnedgang
Foto: Knut Lockert
Statnetts enorme flaskehalsinntekter har gjort at Statnett har satt uttakstariffen til null ut 2023. I tillegg går det mot at landets nettkunder der tapsprisen har vært særdeles høy, får en ekstra tilbakeføring av flaskehalsinntekter. To gode tiltak for å unngå betydelig økning av nettleien til landets strømkunder. Og Statnett har vedtatt å sette å sette energileddet til null ut 2023. Det siste riktignok et vedtak RME kan stikke kjepper i hjulene for om de ønsker. Det bør de ikke.

Statnetts vedtak om å sette uttakstariffen i transmisjonsnettet til null ut 2023, er et vedtak vi stiller oss bak i Distriktsenergi. Vi stiller oss også bak den planlagte ekstraordinære utbetalingen av flaskehalsinntekter som regjeringen legger opp til med en utbetaling på et sted mellom 6-10 milliarder til kundene i Sør-Norge for å unngå nettleieøkning, som følge av økte kostnader som følge av innkjøp av tap.

Men disse to viktige vedtakene, Statnetts vedtak om å sette uttakstariffen til null og regjeringens «vedtak» om å utbetale mer av Statnetts ekstraordinære høye flaskehalsinntekter for å redusere en varslet stor økning som følge av økte tapskostander, risikerer å få seg ett skikkelig skudd for baugen om ikke RME følger opp og tillater at Statnett også setter transmisjonsnettets energiledd til null ut 2023.

Statnett søker om utvidet dispensasjon for å holde energileddet på null ut 2023

Statnett har fått unntak fra kontrollforskriftens §§14.1 og 15.1, der bestemmelsene om energileddet er omtalt, for september og oktober, dvs for kun to måneder. Fra vår side mener vi at dette burde vært et Statnettanliggende å bestemme, men RME legger seg på at Statnett må søke unntak, slik reglene er i dag.

Statnett var også av den oppfatning at dette kunne de bestemme selv, men må naturligvis ta til etterretning at RME har et annet syn, og Statnett har av den grunn søkt RME om dispensasjon fra 14.1 og 15.1 ut 2023, i tråd med Statnetts opprinnelige vedtak.

For vår del er vi mest opptatt av resultatet og at Statnetts ønske om å kunne holde energileddet på null ut 2023 etterkommes fra RME.

Sier RME nei, risikerer vi doblet nettleie hos enkelte av landets nettselskaper

Energileddet er der av en grunn, det skal gi signaler på kort og lang sikt. Det skal gi signaler til etablering av produksjon der det er underskudd på produksjon, og det skal gi signaler til forbruk om å etablere seg der det er mye produksjon. I tillegg skal energileddet gi signaler om å kjøre produksjon i produksjonsøyeblikket, og redusere forbruket for forbrukeren.

Noen vil mene det er teoretisk fint, men nå betyr dette at de produsentene som ligger i sør ikke bare får en høy kraftpris, men de får også et signal gjennom utbetaling av cash via energileddet for hver kWh de produserer. Dette stikk i strid med myndighetens anmodning om å holde igjen produksjon i sør. Og som Statnett selv legger vekt på i sin hilsen til RME «er det grunn til å anta at sluttbrukerne allerede har respondert på prissignalet i den grad de har mulighet» og at «det er derfor lite trolig at et svært høyt energiledd vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på lang sikt gjennom ytterligere tilpasninger». Det tiltredes sier vi.

Produsentene får ekstra betalt for å produsere når myndighetene ber de holde på vannet

Dette henger naturligvis ikke på greip. I hvert fall ikke i dagens situasjon. Nettselskapene i disse områdene må øke nettleien betydelig om RME står på sitt. De må øke tariffen tilsvarende utbetalingen gjennom energileddet fra transmisjonsnettet til produsenten i området. For enkelte nettselskap har vi nær en dobling av nettleien som resultat. Dette har åpenbart ikke vært hensikten med regelverket, som ikke har vært myntet på den situasjonen vi står i nå.

Og bare for å presisere følgende, planene om å tilbakeføre ytterligere tapsinntekter til nettselskapene i sør, og Statnetts grep gjennom å sette uttakstariffen til null, kompenserer ikke for den nettleieøkningen som kommer om RME velger og punktere mulighetene for Statnett til å midlertidig sette energileddet til null. Nettleien vil kunne doble seg enkelt steder om nettkundene i ett område med lite vann for tiden, fortsatt skal betale kraftprodusenten for å produsere. Dette kommer i tillegg til ekstraordinære høye kraftpriser betalt av de samme kundene.

Etter vår oppfatning bør dette være enkelt. Gi Statnett det unntaket de trenger. Bruk skjønnet dere har i RME. Vi er i en ekstraordinær situasjon i Kraft-Norge og i Europa, da må vi bruke ressursene og det gode skjønnet deretter.

Da har vi i så fall i sum tre gode tiltak for landets nettkunder. Et transmisjonsnett med en uttakstariff til null. En ekstraordinær tilbakeføring av flaskehalsinntekter og sist og ikke minst ett energiledd fra transmisjonsnettet også satt til null. Det siste om RME vil. Det bør de.

Statnetts søknad har gått etter boka til RME, men det er til syvende og sist NVEs sjef, Kjetil Lund som bestemmer.