Vi må selvfølgelig øke overføringskapasiteten mellom nord og sør

Mann i naturen som smiler til kamera.
– Dette er en ekstremsituasjon, og vi skal vokte oss for enkle, kortsiktige og dårlige løsninger, skriver daglig leder i Distriktsenergi i dette debattinnlegget.

(Debattinnlegget ble først publisert i Avisa Nordland 23.09.22)

I Avisa Nordland nylig forteller Arbeiderpartiets nestleder Bjørnar Skjæran oss at vi ikke kan øke strømprisene i resten av landet, underforstått gjennom økt overføringskapasitet mellom nord og sør. Likevel leser vi at Skjæran peker på økt overføringskapasitet mellom nord og sør og etablering av ny produksjon som en åpenbar tilnærming framover, ved å vise til hva man gjorde i Midt-Norge for en del år siden. Det gjør han rett i. Hadde han presisert at ting tar tid og i vår bransje ofte lang tid, ville den åpenbare tilnærmingen antakelig vært lettere å stå i.

Først, bare for å ha nevnt det. Prisene vi ser nord for Dovre innebærer i disse tider tilnærmet gratis strøm for næring og husholdninger, mens det vi opplever sørpå er en helt annen verden med det vi må kunne påstå er spinnville priser for de samme kundegruppene. Mens det er tørt sørpå, renner det vann rett på havet nordover. Vann som vi kunne ha produsert strøm av, og sendt til kundene sør for Dovre om det var kapasitet i nettet til dette. Dette er en ekstremsituasjon, og vi skal vokte oss for enkle kortsiktige og mulige dårlige løsninger. Økt overføringskapasitet og mer kraftproduksjon er ikke i den kategorien, men tvert imot i kategorien langsiktige og gode løsninger.

Skjæran peker da også på disse løsningene selv, med å vise til tilsvarende situasjon i Midt-Norge for en del år siden. Prisene var ekstremt høye der, sammenlignet med resten av Norge. Det man gjorde var å øke overføringskapasiteten inn og ut av området, blant annet ved at Statnett fikk bygget Ørskog -Fardal linjen som sto ferdig i 2016. Dette reduserte flaskehalsene ut og inn av området og normaliserte prisen sammenlignet med områdene rundt. I tillegg har man bygget mer kraftproduksjon i Midt-Norge. Disse to faktorene, økt overføringskapasitet og mer produksjon er i all hovedsak de samme viktigste løsningene på utfordringene mellom nord og sør, slik det var inn mot Midt-Norge tidligere. To løsninger, Skjæran i sin kronikk forteller vi må lære av. Vi stiller oss helt bak dette.

Likevel, hvorfor er det så vanskelig å si det helt åpenbare tydelig at Statnett må redusere flaskehalsene, at inntektene de har fått på grunn av prisforskjellene, 11,6 milliarder så langt i år, forteller oss samfunnsøkonomisk, at nå må det bygges?

Glemmer vi at disse tiltakene tar lang tid? De tar så lang tid at situasjonen i forholdet mellom nord og sør kan være snudd helt på hodet når vi måtte være der at overføringskapasiteten er redusert betydelig. Om noen år, når tiltakene er satt i verk, er det sannsynlig at overskuddet nordpå er spist opp av ny industri. Det er sannsynlig at svenskene har industrietableringer nord i Sverige som vil bremse importen nordpå av svensk vindkraft, og det er sannsynlig at vi kan få ett tørt år også nordpå. Summen av dette gjør at det kan være kundene nordpå som ønsker strømmen sørfra om det viser seg at det året det er tørt nordpå, er det vått sørpå. Det er derfor ikke til å forstå at noen tar sjansen på å sitte stille i båten og fremme et syn om at man ikke vil øke overføringskapasiteten mellom nord og sør. Etter mitt syn er dette en svært uansvarlig og kortsiktig tilnærming.

Vel vitende om at kraftoverskuddet i nord etter hvert vil bli spist opp, trengs det også i dette området etablering og bygging av mer fornybar kraftproduksjon. I dag er det vindkraft på land som billigst og raskest å etablere. Men også vindkraft på land trenger en kraftpris på vel 30 øre pr./kWh for å kunne regnes hjem. Andre fornybare energikilder er enda dyrere å etablere. For å si det svært forsiktig, med dagens priser nordpå vil det ikke etableres ny kraftproduksjon. Mindre forskjeller mellom prisområdene må derfor til også for etableringen av ny kraftproduksjon, som på sikt vil være svært viktig for landsdelen.

Dersom vi kan minne hverandre på at ting tar tid når det skal bygges kraftlinjer og etableres kraftproduksjon, tror vi diskusjonen om prisforskjellene mellom nord og sør ville blitt langt enklere og svarene desto mer opplagte.