None

Distriktsenergis årsmelding for 2021 er klar

av Redaksjonen
02. mai 2022
Utfasingen av korona og strømpriskrisen er noe av det som kjennetegnet fjoråret. Strømpriskrisen har gitt oss et godt politisk håndverk i form av regjeringens strømpakkeordning. Den har også utfordret et system som har levert godt i over 30 år.

Redaksjonen

Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

Slik innleder Distriktsenergis styreleder, Halvard Fjeldvær, sine betraktninger av året som har gått i Distriktsenergis årsmelding for 2021. Nå gjelder det å trekke pusten og ikke la kortsiktige løsninger forme et framtidig kraftmarked, dersom disse på sikt ikke tjener AS Norge på en samfunnsmessig god måte, skriver han.

NoneDistriktsenergis styreleder, Halvard Fjeldvær.    

Strømpriskrisen har påvirket nettselskapene som har forvaltet regjeringens strømpakkeordning på en utmerket måte. En ordning de etter dagens rigide nøytralitetsregler strengt tatt ikke skulle tatt i. Nå legges det opp til at nettselskapene fortsatt skal forvalte denne, med den åpenbare begrunnelse at de får det til, at de er lojale og at de historisk sett gjør det de blir satt til av myndighetene. Desto mer underlig er det at det ikke stilles opp med tilfredsstillende kompensasjon til nettselskapene for å gjøre jobben. Her må myndighetene på banen med en tilfredsstillende kompensasjon, skriver Fjeldvær.

Nedenfor følger et utdrag av Fjeldværs oppsummering av året som ligger bak oss. Du kan lese styrelederens betraktninger og årsmeldingen i sin helhet her.

Kritisk til økt byråkratisering

Fjeldvær bemerker også om at økt byråkrati er en tidstyv både for kraftselskapene og for RME/NVE. Han stiller seg undrende til at sistnevnte bruker tid på finjuss rundt spørsmålet om navnevalg i landets kraftkonsern, og at det ikke prioriteres når det er knapt med ressurser til å behandle viktige saker som konsesjonssøknader til nett og kraftutbygging. 

Økt byråkratisering er også grunnen til at vi ikke har sluppet utfordringene med kravet til det funksjonelle skillet. Vi opplever at det nå er på agendaen å heve kravet, fra å gjelde de som har flere enn 10 000 kunder i dag, til 30 000 kunder, eller helst til 100 000 kunder som i EU.

Svingninger både i pris og i det værbaserte kraftsystemet

Vi opplever strømpriser vi ikke har sett før sør for Dovre, og Europas laveste priser nordover. Det er ingen farbar vei over tid å ikke redusere flaskehalsene mellom landsdelene i Norge, mener Fjeldvær. Her må Statnett ta tak og forsere enhver utbygging som kan bidra til å gjøre situasjonen bedre.

Det vil kun være snakk om tid før det kan bli et behov med en kraftflyt andre veien etter at overskuddet nordpå minker, eller at vi kommer i en kraftsituasjon med lav magasinfylling nordover og god magasinfylling sørpå. Det betyr imidlertid ikke at det kun er mellom nord og sør det må bygges. Det meldes om store prosjekter nær sagt i hele landet som vi risikerer å miste fordi det ikke er nett til å levere det kundene etterspør av behov. Fjeldvær påpeker at Statnett få opp tempoet og levere nettutbygging som dekker behovet. 

Utjevning av nettleie

Til tross for et år preget av strømkrise med tilhørende utfordringer, står fortsatt likere nettleie som en av Distriktsenergis kjernesaker. Det skal også leveres på utjevning av nettleien i Hurdalserklæringen. Som en del av det grønne skiftet er det viktig at nettleien ikke står i veien for nyetableringer eller at det er noen få kunder som må betale lokalt for vårt felles ønske om et grønnere og mer klimavennlig samfunn.

Distriktsenergi gjennom 2021

I løpet av året har Distriktsenergi jobbet med en rekke saker, blant annet opprettelsen av sertifiseringsordningen Trygg Strømhandel i samarbeid med Energi Norge og DNV, KILE-ordningen og force majeure, innmatingen i regionalnettet, ny nettleiemodell, inntektsrammemodellen, stormen høsten 2021, utfordringene med høye engrospriser, strategisamlinger med medlemmene og prisforskjellene mellom nord og sør. 

Gjennom året har Distriktsenergi arrangert åtte webinarer enten alene eller i samarbeid med andre, der alle medlemmene kunne delta. Noen av temaene på disse webinarene var praktisk håndtering av styremøter i konsern, regionale forskjeller i nettleie, rammereguleringen og veien videre, fiber VS 5G, AMS og utfordringer med fjernavleste målere og opplæring i bruk av tariffkalkulator og ny nettleiemodell.

Vi fikk også utarbeidet nøkkeltall for blant annet effektivitet, avkastning og inntektsramme for nærmere 40 nettselskaper. Resultatene ble presentert i egne webinarer for disse selskapene.

I tillegg har Distriktsenergi jobbet med å svare på høringer og rapporter:

  • Høring: Vurdering av arbeidskapital i inntektsreguleringen av nettselskaper
  • Rapport: RME undersøker effekt x distanse som alternativ til dagens løsning i trinn 1 i DEA modellen
  • RME sin eksterne rapport nr. 7/2020, analyser av hvordan modell for fastsettelse av kostnadsnormer kan behandle investeringer og driftstiltak mer nøytralt gjennom endringer i kalibreringen
  • Høringssvar fra Distriktsenergi til RME sitt forslag om endringer i fastsettelse av inntektsrammen til Statnett
  • Oslo Economics rapport «Tiltak for et effektivt sluttbrukermarked for strøm»
  • Høringssvar fra Distriktsenergi til oppdaterte retningslinjer for utøvelse av forskrift om systemansvaret
  • Høring: Systemansvaret – Flaskehalsinntekter
  • Innspill fra Distriktsenergi til RME sin rapport nr. 4/2021, status på arbeid med ny rammevilkårskorrigering
     
02. mai 2022