Årsmelding 2021

Styrelederens betraktning av året som har gått

Styreleder Halvard Fjeldvær.    


2021 var det året koronaen faset ut og et år vi opplevde et svært aktivt Distriktsenergi. Slutten av 2021 var preget av en fortsatt bestående strømpriskrise, en strømpriskrise som har gitt oss et godt politisk håndverk som regjeringens strømpakkeordning, men også en strømpriskrise som utfordrer et system med et kraftmarked som har levert godt i over 30 år. Nå gjelder det å trekke pusten og ikke la kortsiktige tilsynelatende gode løsninger forme et framtidig kraftmarked, dersom disse på sikt ikke tjener AS Norge på en samfunnsmessig god måte. 

Strømpriskrisen har satt sitt preg på året også for nettselskapene som har forvaltet ordningen på en utmerket måte. En ordning de etter dagens rigide nøytralitetsregler strengt tatt ikke skulle tatt i. Nå legges det opp til at nettselskapene fortsatt skal forvalte denne, med den åpenbare begrunnelse at de får det til, de er lojale og gjør historisk sett det de blir satt til av myndighetene. Desto mer underlig er det at det ikke stilles opp med tilfredsstillende kompensasjon til nettselskapene for å gjøre jobben. Her må myndighetene på banen med en tilfredsstillende kompensasjon.

Distriktsenergi er ikke spesielt glad i unødvendig byråkrati eller å kaste bort tiden på oppgaver som synes mindre viktig i en verden der det jages på effektivitet, fremdrift og foroverlenthet. Vi stiller oss derfor mer en undrende til at RME/NVE bruker tid på finjuss rundt spørsmålet om navnevalg i landets kraftkonsern. Dette har vi rett og slett ikke tid til, og vi tror kunden ikke kunne bry seg i det hele tatt. Dette bør ikke prioriteres når det er knapt med ressurser til å behandle viktige saker som konsesjonssøknader til nett og kraftutbygging. 

Økt byråkratisering er også grunnen til at vi ikke har sluppet utfordringene med kravet til det funksjonelle skillet (ledelsesskille). Vi opplever at det nå er på agendaen å heve kravet, fra å gjelde de som har flere enn 10 000 kunder i dag, til 30 000 kunder, eller helst til 100 000 kunder som i EU. Og bare for å ha nevnt det, dette handler ikke om reversering av regler og eventuelle utfordringer dersom noen har tilpasset seg dagens krav. Det handler om å sette selskapene i stand til å ta gode og mindre byråkratiserende valg fremover for selskapet. 

Vi opplever strømpriser vi ikke har sett før sør for Dovre, og Europas laveste priser nordover. Det er hyggelig for de av landets kunder som i dag har en lav strømpris, men det er ingen farbar vei over tid og ikke redusere flaskehalsene mellom landsdelene i Norge. Det går på ryktet løs når store deler av landets befolkning og bedrifter betaler 8-10-12 ganger mer i strømpris enn landets øvrige kunder. Dessuten har vi mistet sikringsmulighetene gjennom en systempris som ikke lenger fungerer som sikringsverktøy pga. de samme store prisforskjellene. Her må Statnett ta tak og forsere enhver utbygging som reduserer flaskehalsene fremover.

Vi unner kundene lave priser, men det tar tid å bygge linjer som kan påvirker forskjellene i vesentlig grad. Det vil kun være snakk om tid før det kan bli et behov med en kraftflyt andre veien etter at overskuddet nordpå minker, eller at vi kommer i en kraftsituasjon med lav magasinfylling nordover og god magasinfylling sørpå. Det vet nemlig at i vår værbaserte kraftsystem, kan dette svinge fort. Vi skal bare tilbake til 2020, så var strømprisen på vel 11 øre/KWh mot dagens ekstreme priser i deler av 2021, og nå godt inn i 2022. 

Kraftprodusentene som ligger «riktig plassert» i forhold til kraftprisen har levert historiske gode resultater, men det er verdt å nevne at bildet er noe mer nyansert, da noen av produsentene som ligger nord for Dovre leverer et år med resultatmessige underskudd. De betaler den samme sentralnettstariffen til Statnett, de har vann på lager, men får ikke tilgang til markedet sørover pga. flaskehalsene.  

Nå er det ikke bare mellom nord og sør at det må bygges. Våre tilbakemeldinger er at det meldes om store prosjekter nær sagt i hele landet som vi risikerer å miste pga. at det ikke er nett til å levere det kundene etterspør av behov. Arbeidsplasser og den grønne omstillingen står i fare. Her må Statnett få opp tempoet og levere nettutbygging i et høyt tempo. Med flaskehalsinntekter vi aldri har sett før, bør det heller ikke stå på finansiering. NVE har varslet en økt etterspørsel på 25 % inn mot 2040. Det er dramatisk og betyr enormt for nettutbyggingen og etablering av ny produksjon, med mindre vi skal komme i en permanent underskuddssituasjon i Norge. Det tror vi ingen vil, men om man er villig til å ta de grep som skal til for å gjennomføre disse utfordringene, det er mere usikkert. 

I en verden med store variasjoner i strømpris, står en av våre kjernesaker, likere nettleie i fare for å drukne. Likevel, en utjevning av nettleien skal det leveres på i Hurdalserklæringen, og igjen skal det leveres på det grønne skiftet, er det svært viktig at ikke nettleien står i veien for nyetableringer eller at det er noen få kunder som må betale lokalt for vårt felles ønske om ett grønnere og mer klimavennlig samfunn. Nå skal nettleien utjevnes.

Vi slipper heller aldri reguleringen av nettselskapene av syne. Den er det beste vi har for å kunne måle selskapenes effektivitet, og sette disse opp mot hverandre i en «effektivitetskonkurranse». Likevel vet vi at reguleringen er full av urettferdige tilnærminger og selvfølgelig ikke gir noe rett svar når Glitre i sør skal sammenlignes med Nett i Nord, med de særs forskjellige utfordringer disse har i reguleringen. Derfor har vi hele veien søkelys på at modellen må bli så god som mulig. Heldigvis opplever vi god dialog med RME på dette området.

Innledningsvis ble det påpekt at koronaen nå har sluppet taket i tilstrekkelig grad til å kunne åpne samfunnet igjen. Det betyr at vi møter fysisk i Kragerø mot innledningen til sommeren med tilnærmet deltagerrekord og et godt spekket program. 

Vi gleder oss.

Organisasjonen

Styret

Ifølge vedtektene skal styret bestå av tre til syv medlemmer med tilsammen fire varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Funksjonstiden er to år. Årsmøtet skal sikre kontinuitet i styret, blant annet ved at man unngår at alle styremedlemmene er på valg samtidig. Årsmøtet skal også sikre en fornuftig geografisk spredning ved valg av styre. 

Styret har følgende sammensetning:

Halvard Fjeldvær

Styreleder
Svorka Energi
Telefon: 97023587
E-post: hfj@svorka.no
 

Oddbjørn Samuelsen

Styremedlem
Repvåg Kraftlag 
Telefon: 41 62 64 48
E-post: oddbjorn@rksa.no
 

Arnt Sollie

Styremedlem
Ren Røros
Telefon: 48 16 45 98
E-post: arnt.sollie@rev.no

Alf Vee Midtun

Styremedlem
Rauma Energi AS
Telefon: 40 41 67 14
E-post: alf@rauma-energi.no
 

Ida Texmo Prytz

Styremedlem
Hålogaland Kraft Nett AS
Telefon: 415 59 406
E-post: ida.prytz@hlk.no

Terje Bakke Nævdal 

Nestleder
Sognekraft
Telefon: 91 18 10 56 
E-post:  terje@sognekraft.no

Tove Hjartnes Fosså

1.varamedlem
Fusa Kraftlag 

Telefon: 47 46 81 64
E-post: tove.fossaa@fusa-kraftlag.no.

Per Oluf Solbraa

2.varamedlem
Gudbrandsdal Energi
Telefon: 95 82 32 74
E-post: pos@geholding.no

 

Barry Larsen

3.varamedlem
Trollfjord Kraft
Telefon: 90 17 38 31
E-post: barry@trollfjordkraft.no

 

 

Distriktsenergi administrasjon:

Knut Lockert

Daglig leder
Distriktsenergi
Telefon: 91 18 77 13
E-post: knut.lockert@distriktsenergi.no

Arvid Bekjorden

Rådgiver
Distriktsenergi
Telefon: 91 77 97 22
E-post: arvid.bekjorden@distriktsenergi.no

Virksomheten

Covid-året 2021 førte til nye måter å jobbe på 

Året 2021 ble preget av utfordringene med covid, både med tanke på hvordan Distriktsenergi arbeidet og forholdet til den eksisterende utvalgsstrukturen. Over tid hadde det vært en utfordring med utvalgene at arbeidet var utfordrende og at få videreformidlet til alle medlemmene. Det ble skrevet referater, men disse ble arkivert på vår nettside og krevde at medlemmene aktivt gikk inn for å lese dem. Det var heller ikke mulig å arrangere fysiske møter slik som før.

Det ble derfor startet et arbeid for å tilrettelegge for bruk av Teams, både til ordinære møter og til webinarer. Fordelene med dette, sammenlignet med tidligere, var at vi kunne tilby deltakelse til alle medlemmer – og ikke bare til utvalgsmedlemmene. Distriktsenergi fikk slik vi ser det en fordel av dette, da det krever betydelig mindre arbeide å arrangere møter og webinarer på Teams enn fysiske møter som tidligere. Distriktsenergi vil i tillegg bruke ad-hoc-utvalg som diskuterer høringer, rapporter og lignende etter behov.

De sakene som vi har jobbet mye med i løpet av året er opprettelsen av sertifiseringsordningen Trygg Strømhandel i samarbeid med Energi Norge og DNV, KILE-ordningen og force majeure, innmatingen i regionalnettet, ny nettleiemodell, inntektsrammemodellen, stormen høsten 2021, utfordringene med høye engrospriser, prisforskjellene mellom nord og sør, og strategisamlinger med medlemmene. I tillegg har vi jobbet med å svare på høringer og rapporter. 

Teams-møter og webinarer

Vi har arrangert åtte webinarer, enten alene eller i samarbeid med andre, der alle medlemmene kunne delta. Noen av temaene på disse webinarene var: Praktisk håndtering av styremøter i konsern, regionale forskjeller i nettleie, rammereguleringen og veien videre, fiber VS 5G, AMS og utfordringer med fjernavleste målere, opplæring i bruk av tariffkalkulator og ny nettleiemodell.

Vi fikk også utarbeidet nøkkeltall for blant annet effektivitet, avkastning og inntektsramme for nærmere 40 nettselskaper. Resultatene ble presentert i egne webinarer for disse selskapene.

Mange høringer og rapporter kom ut i 2021

Høring: Vurdering av arbeidskapital i inntektsreguleringen av nettselskaper

På generell basis vurderte vi dagens ordning som velfungerende. Ordningen er godt mottatt i bransjen, transparent og enkelt å forstå. Gitt at det er snakk om begrensede beløp, anbefalte vi å videreføre dagens ordning. 

Rapport: RME undersøker effekt x distanse som alternativ til dagens løsning i trinn 1 i DEA modellen

Distriktsenergi var positive til at RME undersøker muligheter til å forbedre dagens modell som har en del svakheter. Elektrifiseringen som skjer i stadig raskere tempo gir nye utfordringer for dagens nettsystemer, da spesielt med tanke på effektuttak. Dagens modell favoriserer store effektuttak nære uttakspunktene. De selskapene som har samme effektuttak lengre ute i sitt nett, taper på denne beregningsmåten. 

RME sin eksterne rapport nr. 7/2020, analyser av hvordan modell for fastsettelse av kostnadsnormer kan behandle investeringer og driftstiltak mer nøytralt gjennom endringer i kalibreringen

For å sikre mer nøytralitet mellom drift og investeringer enn i dagens løsning anbefalte vi at alternativt kalibreringsgrunnlag, totalkostnader blir valgt som ny løsning. Distriktsenergi tror denne løsningen, i tillegg til å skape mer nøytralitet mellom drift og investering, vil være mer fremtidsrettet. Den vil gi sterkere insentiver til for eksempel å ta i bruk kjøp av fleksibilitetsløsninger, driftstekniske løsninger som kan endre kraftflyten, økt vedlikehold, eller teknologi anskaffet gjennom leiemodeller som bruk av batterier. Distriktsenergi har erfart at dagens løsning gir uheldige insentiver, som at normale driftskostnader blir forsøkt aktivert for at selskapene skal bli mer effektive i DEA-modellen.

Høringssvar fra Distriktsenergi til RME sitt forslag om endringer i fastsettelse av inntektsrammen til Statnett

Statnett har hatt en sterk økning i kostnadene gjennom flere år. Blant annet gir en europeisk studie fra i fjor grunn til å tro at Statnett har et høyere kostnadsnivå enn andre tilsvarende europeiske nettselskaper (TSOer). Disse analysene tyder på at Statnett kan forbedre sin effektivitet, og Distriktsenergi støttet derfor RME sitt forslag om endringer i fastsettelse av inntektsrammen til Statnett. Siden Statnett ikke sammenlignes med andre nettselskap, foreslår RME et produktivitetskrav. Dette bør økes for å reflektere kostnadseffektiviteten i bransjen.

Oslo Economics rapport «Tiltak for et effektivt sluttbrukermarked for strøm»

Sammen med Energi Norge og DNV har Distriktsenergi utviklet og opprettet sertifiseringsordningen Trygg Strømhandel. Det er nå i underkant av 30 strømselskaper med i sertifiseringsordningen.

Distriktsenergi stilte seg i hovedsak bak de fleste tiltakene som presenteres i figur 8-1 i rapporten og de anbefalinger OE gir. Markedsføringsloven, forbrukerkjøpsloven, samt RMEs forskrifter regulerer allerede et lovverk som i hovedsak er tilstrekkelig. En utfordring har vært manglende håndheving og sanksjonering fra myndighetene sin side. Distriktsenergi kan i hovedsak gi sin støtte til at mange av de øvrige tiltakene utredes videre.

OE-arbeidet er basert på en samfunnsøkonomisk tilnærming, hvor kunden, så vidt vi kan se, ikke har blitt intervjuet eller blitt bedt om å svare på spørsmål om hvilke utfordringer de ser eller hvilke forbedringer de eventuelt ønsker seg. Distriktsenergi håper kundene i større grad blir tatt med på råd i det videre arbeidet. 

Distriktsenergi er også av den oppfatning at ordningen "Trygg strømhandel" vil bidra til å løse svært mange av de utfordringene OE i sin rapport peker på. 

Høringssvar fra Distriktsenergi til oppdaterte retningslinjer for utøvelse av forskrift om systemansvaret

Distriktsenergi er opptatt av en samfunnsmessig rasjonell utvikling og drift av kraftsystemet, med ryddige rutiner og vilkår som tilrettelegger for at Statnett og de underliggende netteierne kan utøve sine oppgaver på en kostnadseffektiv måte. 

Distriktsenergi er opptatt av at flaskehalser i nettet bør søkes redusert så mye som mulig. Vi ser det som uheldig for markedet at det tidvis er store prisforskjeller mellom landsdelene.

Distriktsenergi erfarer at det kan være vanskelig å prissikre produksjon eller forbruk i visse prisområder, noe som er uheldig for hele kraftmarkedet. 

Høring: Systemansvaret - Flaskehalsinntekter

Problemstillingen knyttet til bruken av flaskehalsinntektene fra utenlandskablene har vært gjenstand for diskusjon ved flere anledninger. Distriktsenergis tilnærming har hele veien vært at flaskehalsinntektene må kunne gå til fradrag i nettleien, og på den måten redusere uttakstariffen tilsvarende. Dette er også vår tilnærming i dag.

Innspill fra Distriktsenergi til RME sin rapport nr. 4/2021, status på arbeid med ny rammevilkårskorrigering

Distriktsenergi mente rammevilkårskorrigeringene i beregningen av nettselskapenes inntektsramme er meget viktig og avgjørende for at modellen skal kunne fungere som et sammenligningsgrunnlag mellom nettselskapene. Dette for å få en så rettferdig og nøytral modell som mulig. Det er rammevilkårsjusteringen i trinn to som er viktig for at selskaper med ekstra utfordringer skal kunne oppnå tilfredsstillende effektivitet i RMEs inntektsrammeregulering.  Det er her man legger inn forskjellen på å drive bynært med mange kunder og i Distrikts-Norge med særskilte topografiske og værmessige utfordringer. Fungerer ikke trinn to i rammevilkårsjusteringen, fungerer heller ikke reguleringen. RME vil legge frem forslag til justeringer i løpet av 2022.
 

Regnskap


Regnskapet viser et overskudd på 749 820 kr. Egenkapitalen er på 3,5 mill. kr. 

 

Medlemmer

Sammen med sine medlemmer vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

Se hele listen over våre medlemmer